Nå kan pasientene sjekke egne prøvesvar på nett

− Jeg ser at kolesterolet mitt har gått ned fra 2017 til 2018. Det er jo veldig bra, sier en fornøyd Sverre Ur.

Diabetesforbundets leder sitter ved PC-en hjemme i stua på Tranby, like ved Drammen, og har for aller første gang logget seg inn i den nye pasientportalen til Fürst Medisinsk Laboratorium. Ute er det glassklart vintervær, inne er det hjemmebakte serinakaker på bordet, fersk kaffe i koppen – og prøvesvar på dataskjermen.

Siden sommeren 2018 har alle pasienter som får sine prøver analysert hos Fürst kunnet logge seg inn og sjekke egne prøvesvar i laboratoriets nettbaserte pasientportal, www.furstpasient.no. Både nye og gamle svar er tilgjengelig, og Ur finner prøveresultater helt tilbake til 2000.

− Dette har stor nytteverdi. Med eldrebølgen som kommer vil ikke helsevesenet ha mulighet til å ta vare på oss i like stor grad. I årene fremover blir hver enkelt av oss nødt til å ta større ansvar for egen helse. Og for å kunne ta vare på oss selv, må vi ha informasjon om tilstanden vår, fremholder han.

Gir pasientene kontroll

Forbundslederen mener digitale pasientportaler kan bidra til at pasientene i større grad blir interessert i egen helse og gi dem mer medvirkning og kontroll. Asle Helgheim, lege og majoritetseier av Fürst Medisinsk Laboratorium, er – ikke overraskende – hjertens enig. Han har selv vært en av pådriverne for å utvikle portalen, og forteller at de blant annet så til Sverige, hvor de har hatt gode erfaringer med tilsvarende løsninger.

− Svenskene ligger foran oss, men også flere norske helseforetak gir pasientene tilgang til elektronisk journal. Tilgang til egne data er en rettighet pasienter har. Utviklingen går i retning mer digitaliserte helsetjenester, og vi må være med, sier Helgheim.

Pasienter har rett til informasjon, men de har også krav om sikkerhet og personvern. Fürst brukte ett år på å teste ut en pilotversjon før webportalen ble åpnet for alle i juli 2018. Tilbakemeldingene fra legesentre som var med som «testkaniner» har vært utelukkende positive, forteller Helgheim. Legesentrene er lykkelige fordi de får mindre arbeid med å sende ut og besvare telefoner om prøvesvar. Pasientene er fornøyd fordi de – i beste fall - kan få svar allerede samme ettermiddag og kveld som prøven tas. Kort svartid er nyttig for eksempel hvis man lurer på om en infeksjon skyldes virus eller bakterier og om man skal begynne på antibiotika eller ikke.

Bekymret for uro

Helgheim innrømmer at de hadde ventet enn viss skepsis. Særlig var Fürst bekymret for hvordan pasienter ville reagere om de fikk avvikende prøvesvar og ikke fikk tak i legen sin. Det er en bekymring som deles av Mona Unnerud, leder av Yrkesetisk råd i BFI (se egen sak). Så langt har Fürst fått én slik negativ tilbakemelding.

− Det gjaldt en pasient som ble veldig urolig da vedkommende så resultatene sine. Det er svært beklagelig, men bortsett fra dette ene tilfellet anser vi portalen som en suksesshistorie. Den dekker et behov for informasjon som åpenbart er der, mener Helgheim.

Brukertallene gir ham rett. Siden oppstart i fjor sommer har portalen fått mer enn 32 000 registrerte brukere, og i snitt er 2000 mennesker innom daglig. Per i dag gjøres alle prøvesvar fra mikrobiologiske og biokjemiske analyser tilgjengelig. Svar på patologiprøver holdes utenfor.

− Det krever en viss kompetanse for å tolke prøvesvar innen patologi. Vi vil vente litt med å la pasienter lese slike prøvesvar på nett, nettopp for å unngå å skape usikkerhet og uro, sier Helgheim.

Kan kontakte pasienter

Brukere av portalen benytter Bank-ID for å logge inn. Hvem pasientene er og hva slags prøvesvar de sjekker, har Fürst ingen mulighet til å finne ut. Men siden alle som bruker tjenesten må registrere seg, kan laboratoriet få kontakt med dem ved behov.

− Selv om det skjer sjelden, hender det at prøvesvar blir endret eller modifisert. Da må vi kunne varsle pasienten dersom svaret blir endret etter at de har sjekket på nett, forklarer Helgheim.

Sverre Ur tilhører en av pasientgruppene som Helgheim tror vil ha særlig nytte av løsningen, nemlig mennesker som lever med kronisk sykdom og som dermed er blitt vant til å lese prøvesvar. Diabetes type 1 er en sykdom som oftest oppstår når man er barn eller ungdom (se faktaboks), men lederen i Diabetesforbundet ble diagnostisert da han var 42 år.

Prøvetaking del av hverdagen

I de tjue årene som er gått siden da, har målinger og prøvetaking blitt en naturlig del av livet. Mange diabetikere injiserer fremdeles insulin med sprøyter, men flere og flere har tatt i bruk moderne insulinpumper. Ur er blant sistnevnte. Festet til magen har han en sensor som ved hjelp av en radiosender overfører data til insulinpumpa som han bærer på seg hele døgnet. Blodsukkerverdier vises kontinuerlig på en liten skjerm på pumpa. Blir verdiene for lave, stopper insulininjeksjonen automatisk. Blir blodsukkeret for høyt, går det en alarm.

Teknologien er både arbeids- og tidsbesparende, men den må vedlikeholdes, og prøver må fremdeles tas.

To ganger i året må Ur sjekke at insulinbehandlingen fungerer. Det gjøres ved å måle det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste seks til åtte ukene før prøvetaking (HbA1c). I tillegg må han én gang i året ta et fullstendig sett med prøver. Disse prøvene analyseres av Fürst, og resultatene ligger nå foran oss på dataskjermen.

− Målinger av kolesterol er spesielt viktig for diabetikere, fordi man har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Derfor er det nyttig å ha tilgang til gamle prøvesvar slik at man kan følge utviklingen over tid, sier Ur.

Elektronisk pasientjournal

Om fem år tror han det vil være dagligdags for de fleste av oss å sjekke egne helseopplysninger på nett, og han bør vite hva han snakker om. Ur er nemlig brukerrepresentant i fagutvalget NUFA som blant annet rådgir Direktoratet for e-helse. Der jobber man med å utvikle en felles elektronisk pasientjournal.

− Ambisjonen er å samle all informasjon om pasienten ett sted, og at pasienten skal ha tilgang til det meste, om ikke alt. Å gjøre prøvesvar tilgjengelig på nett, slik Fürst nå gjør, er derfor et naturlig steg i den digitale utviklingen, mener Ur.

Flest fordeler, noen ulemper

Prøvesvar på nett gir kort svartid og bedre oversikt for pasientene, men kan også volde stor bekymring, tror Mona Unnerud, leder av BFIs yrkesetiske råd.

− Personlig er jeg for ny, effektiv teknologi. For pasientene er det fint å kunne se prøvesvar flere ganger. Det er mange som opplever at de ikke får med seg alt legen sier, påpeker hun.

At man kan få svar på prøver allerede samme dag er et åpenbart gode, sier Unnerud, men hun påpeker at det kan være ulemper knyttet til å sjekke resultater om kvelden, for eksempel.

− Hvordan oppleves det da å få en verdi som ligger høyt eller lavt? De får jo ikke tak i rekvirerende lege på kveldstid.

Bioingeniører vet at slike resultater godt kan skyldes tilfeldigheter, men menigmann er nok ikke like kjent med analyseverdenens irrganger. Unnerud er også usikker på hva mannen i gata kan om grenseverdier og referanseområder. Derfor mener hun at det er viktig at rekvirerende lege kan kontaktes. Lederen i Yrkesetisk råd er også opptatt av at helseportaler må ha gode og beroligende forklaringer skrevet for mennesker som ikke behersker medisinsk terminologi.

Skal drøfte

Til daglig arbeider Unnerud ved Blodbanken Sykehuset Østfold, et av helseforetakene der pasientene kan sjekke sin journal elektronisk i minjournal.no.

− Vi ser at digitalisering av helsevesenet kommer. Derfor er det naturlig at blodprøver gjøres tilgjengelig på nett, mener hun.

Unnerud minner om at dersom pasienter tar kontakt med laboratoriet i dag, er det kun rekvirerende lege som kan gi ut prøvesvar. Når pasienter selv kan sjekke prøvesvar, skal også andre yrkesgrupper enn leger kunne gi ut svar? Og når pasienter med digital tilgang kan få svar hele døgnet, skal også de som tar kontakt med sykehus direkte få svar på kveld og natt? Dette er blant spørsmålene som Yrkesetisk råd skal diskutere i året som kommer.