NITO-presidenten møtte bioingeniørstudenter i Tromsø

Mens bioingeniører fra hele landet er samlet til kongress i Tromsø, er det innspurt i lønnsforhandlingene i sykehusene. Ikke minst knytter det seg spenning til forhandlingene ved Universitetssykehuset Nord-Norge, hvor NITO-organiserte bioingeniører har uttrykt sterk misnøye med lønnsnivået.

Livslang læring

NITO-president Trond Markussen deltar på bioingeniørkongressen og møtte torsdag 23. mai en gruppe studenter fra bioingeniørutdanningen i Tromsø for å snakke om NITOs arbeid med fag, politikk og lønn.

Dagens studenter blir ikke «ferdig utdannet», og skal neppe jobbe 30 år på samme sted og få gullklokke for lang tjeneste, var budskapet hans til studentene. Fremtidens arbeidsliv blir preget av hyppigere jobbskifter og livslang læring. Markussen mener vi trenger et system hvor man kan «stikke innom» universitetet for påfyll av kompetanse, samtidig som man er i jobb.

Han understreket at NITO og BFIs sterke faglige tilbud er et argument i lønnsdebatten. Den faglige tyngden ville ikke vært mulig uten stor oppslutning om én organisasjon blant bioingeniørene, og det vil han at sykehuslederne skal være klar over.

- Vi tilfører helsesektoren kunnskap ved å sørge for at bioingeniørene er faglig oppdatert, sa han.

Startlønn er viktig

Brynhild Asperud, leder for tariffutvalget NITO Spekter, var med på møtet med studentene. Hun minnet om at lønnsnivået er ulikt rundt om i landet og at unge bioingeniører kan ha mye å tjene på for eksempel å søke jobb i Finnmark.

Ikke vær for rask til å si ja til det første og beste tilbudet fra en arbeidsgiver. Startlønna er grunnlaget for den videre lønnsutviklingen. Sjekk med en tillitsvalgt om arbeidsgivers tilbud er rimelig, var rådet hennes til studentene.

Master og karrieremuligheter

Anne Sofie Vik, Nils Aldegarmann, Sofie Kristina Myrnes Oppholt og Emil Johansen Bersås var blant bioingeniørstudentene som kom for å møte NITO-presidenten. De har inntrykk av at lønnsnivået for bioingeniører generelt er for lavt, men det er likevel ikke det de er aller mest opptatt av ett år før de selv er ferdige med bachelorstudiet. De fire studentene er nysgjerrige på hvilke jobbmuligheter som finnes for bioingeniører utenfor helsetjenesten og skulle gjerne sett at noen tilbød informasjon om det. Kan det bli ensformig å jobbe på et sykehuslaboratorium i lengden, og hvilke alternativer finnes da?

De er også opptatt av om de bør ta masterutdanning, og i så fall når?

- Bør man jobbe først og så ta master, eller gå videre direkte etter bacheloren? Og noen sier det ikke er forskjell på lønna selv om man tar master, stemmer det? Dette er vi opptatt av, forteller de.