PNA i krig og fred

Mats Gilbert ivrer for å flytte helsetjenestene nærmest mulig pasientene – både i Norge og globalt. I flere år har han vært med på å utdanne såkalte barfotleger, blant annet i Burma og Kambodsja. Hensikten er at lokalbefolkningen skal klare seg mest mulig selv – uten hjelp utenfra. PNA i krig og fred var tittelen på foredraget hans, og Gilbert var innom både akuttmedisin i Nord-Norge og hverdagen ved diverse feltsykehus rundt om i verden.

PNA på jungelsykehuset

Han fortalte blant annet om mannen som kom inn på jungelsykehuset i Burma, kjempedårlig og anemisk, men hvordan sjekker man om det er behov for blodtransfusjon på jungelsykehuset? Jo, man kan sammenlikne håndflater. Pasientens var kritthvite, mens Gilberts var rosa. En av de ansatte fant dessuten fram noen hematokritrør og en tilhørende sveivesentrifuge. Det ble klart at pasienten trengte blod – helst raskt – og det ble sendt bud etter familien. Kort tid etter kom flere av dem roende i elvebåt. Det ble gjort enkelt forlik og en av slektningene matchet. Pasienten kunne dermed få varmt, forlikelig fullblod - det beste man kan få, ifølge Gilbert.

Smørøyet Norge

To tredeler av verdens befolkning lever med krig og kriser og Gilbert sammenliknet helsevesenet i «Smørøyet Norge» med hvordan det drives i fattige land. Han slo fast at vi her hjemme har et massivt forbruk av prøver og utstyr som kanskje ikke er nødvendig. Han var likevel fornøyd da han fortalte om akuttmedisin ved UNN. Helse for alle er målet, derfor må vi ha tjenester som når ut i distriktene (han minnet om at Finnmark og Troms er to og en halv gang større enn Danmark). Og utstyret er stort sett på plass. I ambulansehelikoptrene kan helsepersonell sjekke ultralyd, blodgass, glukose og gi kriseblod. Og trombolysebehandlingen er flyttet ut i ambulansene. Etter det er dødeligheten ved hjerneslag gått ned med 50 prosent, kunne han fortelle.

Reis ut!

Gilbert startet foredraget med å spørre hvordan vi kan bidra til å gjøre kløften mellom rik og fattig i verden mindre – også når det gjelder biokjemiske analyser. Som et slags svar på det henvendte han seg avslutningsvis til salen med en appell om å «reise ut».

- Hvis dere alle hadde brukt ett år til å lære andre det dere kan, tenk så mange som ville blitt opplært.

Avgjørende del av helseteamene

NITO-president Trond Markussen videointervjuet Gilbert etter foredraget. I intervjuet løfter Gilbert bioingeniører fram som en avgjørende del av teamet rundt pasienten:

- Jo bedre biokjemisk service vi har i primærhelsetjenesten, jo mindre behov er det for å flytte pasientene inn til de store sentrene til prøvetaking og undersøkelser. … Bioingeniørene skal se sin rolle i det lokale teamet – ikke bare i Norge, men også globalt. Vi trenger bioingeniører.

Se og hør intervjuet med Mats Gilbert på nito.no/bioingeniorkongressen-2019