Skiftarbeid og den forjettede søvnen

− Når nattevakten er over, rusler jeg hjem fra jobb, stuper i seng og sovner med en gang. Men jeg våkner igjen etter fire-fem timer og får ikke sove mer, sier fagbioingeniør Lill S. Fuglesang ved seksjon for medisinsk biokjemi på Kongsberg sykehus.

Det nikkes gjenkjennende blant hennes kollegaer. De har tatt seg en pause fra laboratoriet for å snakke om nattarbeid, turnus og søvn. Eller, rettere, det er mangel på søvn som er det store samtaletemaet. Å sove mer enn fire-fem timer, eller lengre enn til klokken 12.00 etter nattevakt, er det nesten ingen som klarer.

− Det er slitsomt å jobbe natt, særlig siden vi bare er én person på jobb. Når jeg jobber natt, føler jeg meg som en zombie både på jobb og hjemme, sier overbioingeniør Bente Helgesen.

Nesten alle de 16 bioingeniørene som er ansatt på laboratoriet går tredelt turnus. I løpet av en 16-ukers turnusperiode, jobber de syv netter. Det vil si at mer enn 20 ganger i løpet av ett år går bioingeniørene i Kongsberg til kamp mot biologien. For menneskekroppen er skapt for å være aktiv på dagtid og sove om natten. Grunnen til at man ikke klarer å sove lenger utover dagen er at den naturlige døgnrytmen motvirker søvn på dagtid. Nattarbeidere forsøker å sove på oppadgående døgnrytme, og som de fleste nattarbeidere har erfart: Døgnrytmen vinner, søvnen forsvinner.

Naturstridig nattarbeid

Nattarbeid er naturstridig, men også vanlig. Rundt 800 000 nordmenn har uregelmessig arbeidstid. Skiftarbeid er vanligst blant kvinner og yngre arbeidstakere. Tusenvis av forskertimer har gått med til å dokumentere at skiftarbeid kan gå utover fysisk og psykisk helse og familieliv.

Helserisikoen til tross, de aller fleste skiftarbeidere er friske, understreker professor Bjørn Bjorvatn. Han er Norges fremste søvnforsker og har nylig utgitt boka Skiftarbeid og søvn, hvor han gir en rekke råd om hvordan skiftarbeidere kan sove godt (se fakta nederst i artikkelen).

Fagbioingeniør Lill Fuglesang i Kongsberg, for eksempel, er 67 år, frisk og rask, i full jobb og går fremdeles turnus, inkludert nattevakter. Det har hun gjort i alle sine 40 år ved laboratoriet. Til sommeren skal hun pensjonere seg, og det blir slutt på skiftarbeidet, uten at dét nødvendigvis er så viktig.

− Hvis jeg er våken en natt på grunn av jobb - eller bare sover dårlig - så vet jeg at det kommer nye netter. Jeg blir jo trøtt, men nattarbeid har aldri plaget meg noe særlig. Og skiftarbeid har fordeler: Jeg liker å ha variasjon i arbeidstiden og en fridag innimellom, sier Fuglesang.

Døgnrytmen endres

Forsker Bjorvatn mener folk som Fuglesang er en gåte. At bioingeniøren tåler nattarbeid like godt når hun er 67 som hun gjorde da hun var 25, er stikk i strid med sentrale funn i søvnforskning. Mange kan med forundring tenke tilbake på en ungdomstid hvor de kunne sove til langt på dag; den B-menneske tilværelsen er ugjenkallelig forbi. Jo eldre man blir, jo mer A-menneske blir man.

I tillegg er det slik at mengden dyp søvn reduseres med økende alder. Det er et naturlig aldringstegn, og ingenting å gjøre noe med, understreker Bjorvatn. Endret døgnrytme og dårligere søvnkvalitet forklarer hvorfor skiftarbeid oppleves tyngre med alderen for de aller fleste.

− Vi bruker masse tid på å forske på søvnproblemer, kanskje vi skulle se mer på de som kan jobbe netter gjennom et helt yrkesliv uten problemer. Hvorfor tåler de det? undrer Bjorvatn.

Sannsynligvis fins forklaringen i en kombinasjon av gener og personlighetstrekk. Som på alle andre områder i livet har mennesker ulik tålegrense. Fagbioingeniør Yvonne Mogensen (57) er blant de som synes nattevaktene er blitt tyngre med årene.

− Jeg sover ikke så mye lengre, våkner lett og klarer ikke å sove på dagtid. Og vi har et yrke hvor vi ikke kan tillate oss å være helt i ørska på jobb, påpeker hun.

Ansatte som er over 55 år ved Kongsberg sykehus kan få tilrettelegging; det er nedfelt i avtale med NITO. Etter et yrkesliv med full turnus, er Mogensen nå fritatt fra nattevakter. Søvnforsker Bjorvatn er tydelig på at hvis man er under 40 og allerede sliter med å jobbe natt, bør man tenke på alternativer. Nattarbeid blir ikke bedre med årene.

Sover for lite

Den største utfordringen med skiftarbeid er at man sover for lite. De fleste voksne mennesker trenger syv-åtte timer søvn hver dag, men også her er variasjonen store. Noen få klarer seg med mindre enn seks timer, andre må ha mer enn ni timer. Søvnbehovet er relativt stabilt fra 20-årsalderen.

Lite søvn etter nattevakt er velkjent, men søvnforsker Bjorvatn er minst like opptatt av skiftordninger med såkalte «quick returns», hvor man går vakter med mindre enn 11 timers mellomrom. Bioingeniørene i Kongsberg har slik turnus: Kveldsvakter (slutt klokken 22) etterfølges av dagvakter (start klokken 07). Det er nærmest umulig å få nok søvn imellomtiden, og derfor frarådes denne skiftordningen internasjonalt og av alle søvneksperter. Likevel er den svært vanlig på norske sykehus.

− Jeg ser ikke helt hvordan vi ellers skulle fått turnusen og bemanningen til å gå i hop, sukker seksjonsleder Grete Førlie.

Lite søvn, dårlig kvalitet

Forskning har entydig slått fast at mangel på søvn reduserer arbeidskvaliteten. Man husker dårligere, er mindre kreativ, reagerer saktere, er mer irritabel og gjør oftere feil. En svensk studie har vist at prestasjonsevnen hos personer som hadde gått 24 timer uten søvn, var lik den hos personer med 1,0 i promille.

Den beste medisinen mot mangel på søvn er, naturlig nok, å sove mer. Fagbioingeniør Fuglesang sverger til å sove på ettermiddagen eller tidlig kveld før en nattevakt, og får full støtte av søvnforsker Bjorvatn.

− For mange kan det være vanskelig å sove om kvelden, blant annet fordi det ofte er høy aktivitet i hjemmet. Men å legge seg og hvile før man går på nattevakt vil redusere søvntrykket betraktelig, understreker forskeren.

Han anbefaler også høneblunder på maks 20 minutter i løpet av vakten, vel og merke hvis det er flere på jobb og arbeidsgiver tillater det. Sover man lenger, er det fare for at man går inn i dyp søvn. Da er man vanskeligere å vekke og man fungerer dårlig etter oppvåkning.

Aller viktigst for å mestre skiftarbeid er å sove godt og lenge nok i hverdagen. Rådene for å sove godt er til forveksling like rådene for god helse: Regelmessig mosjon, rikelig med daglys og et sunt kosthold. Se faktaboks for flere søvntips.