«Voksne tenker sykt mye på hva som er effektivt. Kjærlighet er effektivt!»

Stiftelsen Forandringsfabrikken samler inn barn og unges erfaringer med skole og ulike hjelpesystemer som barnevern og psykisk helsevern. Svarene deres blir oppsummert i publikasjoner fra Forandringsfabrikkens kunnskapssenter.

Forandringsfabrikken har også «proffer» - barn og unge med ferske erfaringer fra hjelpesystemene. Mange av proffene er med på møter og foredrag og formidler oppsummert kunnskap fra brukerne av tjenestene til fagfolk og myndigheter.

Kan nekte

Før proffene inntok scenen, holdt overbioingeniør Stine Marie Antonsen fra Universitetssykehuset Nord-Norge foredrag om «hvordan ta blodprøver av de som ikke vil?». Kan man tvinge dem?

- Nei, pasienten skal ikke tvinges, og heller ikke prøvetakeren. Hvis bioingeniøren opplever at prøven ikke kan tas på en etisk forsvarlig måte, er det lov å nekte å ta den, sa hun.

Vær snill!

Det samme budskapet hadde Julie og Marie. Barn og unge som er på sykehus, enten det er på somatisk eller psykiatrisk avdeling, kan være redde for å bli tatt prøver av. Noen bærer på vonde erfaringer og traumer som gjør at de ikke stoler på voksne. Hvis de blir utsatt for tvang, blir alt bare enda verre.

- Bare spør små barn, de sier det rett ut: Voksne må være snille! fastslo de to proffene.

Si nei!

I rapporten «Hvis jeg var ditt barn» forteller unge i psykisk helsevern om hvor skadelig det oppleves når det blir brukt tvang i behandlingen. Rådet fra proffene er entydig også når det gjelder blodprøvetaking: Å holde fast redde barn er skadelig og ødelegger tilliten mellom barnet og de som skal være hjelpere.

- Møtene våre med bioingeniører er korte, men dere kan gjøre dem varme. Vær på lag med barna, ikke med alle de andre voksne. Si nei, jeg tar ikke den blodprøven hvis dere holder ungen nede, jeg har ikke det barnesynet! var oppfordringen fra Marie og Julie.

Profesjonelt, men upersonlig

Det barn og unge ønsker seg fra voksne som skal yte profesjonell hjelp, er åpenhet, ydmykhet, samarbeid og kjærlighet, fortalte de.

Bioingeniører er drillet i å forsikre seg om pasientens identitet. Men pasientsikkerhetsprosedyrene får ikke usikre ungdommer til å føle seg tryggere, snarere tvert imot.

- Det føles sykt upersonlig når de kommer og spør om etternavn og personnummer, forklarte jentene.

Bedre blir det ikke hvis prøvetakeren kun presenterer seg som «laben», og har et kroppsspråk som signaliserer stress og travelhet.

- Man har det jo travelt. Men du er ikke nødt til å vise det.

By på deg selv

Proffene oppfordret bioingeniører til å gi litt av seg selv når de tar prøver av barn og unge:

- Si navnet ditt. Vær litt personlig og vis at du er et menneske som kan være varm og god og til å stole på. Spør hva du kan gjøre for at det skal bli mer trygt for de som er redde. Man kan få til ganske så varme og samarbeidende møter på kort tid. Voksne tenker sykt mye på hva som er effektivt. Kjærlighet er effektivt! Og si takk når vi strekker ut armen og lar deg ta prøven.

- Ved å skape gode pasientmøter og få til frivillig prøvetaking, kan bioingeniører være med å hindre at tvang blir brukt, sa de.