Mens nyttårsrakettene markerte overgangen til 2020 her hjemme, ble et dyremarked i Wuhan stengt og desinfisert. Så kom de første meldingene om utbrudd av lungebetennelse og et nytt virus. Det var en varslet krise. «Alle» visste at det før eller senere ville komme en ny pandemi.
I skrivende stund har åtte og en halv måned gått. Verden passerer snart 30 millioner bekreftede tilfeller av covid-19. Nærmere 950 000 mennesker er døde.
I Norge har det så langt vært 266 covid-19-relaterte dødsfall. Folkehelseinstituttet estimerer at 1,5 prosent av befolkningen, eller cirka 80 000 mennesker, har vært smittet. Hva har koronapandemien lært oss så langt?
Smitten kom raskt
- Sitter man stille og ikke gjør noe, vil reproduksjonstallet (R) skyte i været. Da treffer smitten før eller senere sårbare grupper, og mange i 70- og 80-årene dør. Hadde vi gjort som Sverige, ville vi nå hatt nærmere 3000 døde, mener Ørjan Olsvik.
Han er professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø og har fulgt pandemien tett siden det innledende utbruddet i Kina. Noe som har vært overraskende, er hastigheten SARS-CoV-2 spredte seg med fra Wuhan. To måneder etter at det var klart at det dreide seg om et nytt virus, var Italia blitt episenteret og Norge var i ferd med å «stenge landet» for å stoppe smitten.
- Jeg trodde det skulle gå lengre tid før pandemien kom, særlig da kineserne innførte streng karantene. Men Wuhan hadde direktefly til hele verden. USA innførte innreiseforbud, men det fungerte ikke. Det kom likevel nærmere 40 000 flypassasjerer fra Kina etter at innreisereglene trådte i kraft. Og folk kan jo føle seg friske, samtidig som de er smittsomme bærere av viruset, sier Olsvik.
Sikret sykehusene
Han mener Norge lyktes med et helt avgjørende grep tidlig i pandemien.
- Vi fikk testet helsearbeiderne og sikret sykehusene. Der gjorde flinke bioingeniører en kjempeinnsats. Laboratoriene fikk opp analysene fort og fikk økt kapasiteten til å ta unna store prøvevolum. Det var på dette punktet det gikk galt i Italia. De fikk smitte blant helsearbeidere, som ikke ble oppdaget. Helsepersonell smittet deretter pasientene, og man fikk enorm dødelighet.
Media har skrevet mye om den høyspesialiserte behandlingen av de mest alvorlig syke koronapasientene. Olsvik trekker også frem laboratoriene og kommunehelsetjenesten som noe helse-Norge kan være stolt over.
- Kommunehelsetjenesten har høy kompetanse og har gjort en god jobb med smittesporing.
Olsvik mener helsetjenesten nå har lært hva som fungerer for å stoppe store utbrudd. Dette er dessuten viktig kunnskap om det ved en senere anledning skulle komme en farligere sykdom enn covid-19. Han tror ikke det er nærmest uunngåelig at store smittebølger skyller over landet.
- Bølgene kommer hvis vi ikke gjør noe. Epidemien kan styres, slik at vi ikke får veldig mange syke på én gang.
Dette er i tråd med Folkehelseinstituttets siste risikovurdering. Risikoen er størst for lokale utbrudd, og målet med Norges smittevernstrategi er å hindre en nasjonal bølge. Skulle den likevel komme, vil det mest sannsynlig skje i den kaldeste tiden på året.
Lokale tiltak
I mars innførte Norge en rekke tiltak på én gang. En del av dem hadde neppe særlig effekt, mener Olsvik.
- Å stenge skoler og barnehager har nok liten effekt. Og hytteforbud i hele landet var unødvendig. Sett i ettertid var det nok kun nødvendig for enkelte hyttegrender med mange oslofolk. Fremover er det riktigere at man setter inn tiltak i områder der det er nødvendig, og ikke for hele landet.
De økonomiske konsekvensene av en del tiltak ble også svært store.
- Heldigvis har Norge penger til å kjøpe seg ut av de økonomiske problemene, sier Olsvik, som synes pandemihåndteringen har vist vilje til å verdsette alle liv.
For mønsteret har blitt stadig tydeligere, det er stort sett de aller eldste som dør av covid-19.
Kan bli strengere
Men selv om Olsvik fremstår som alt annet enn alarmistisk i offentlig debatt, og er opptatt av at frykt er en dårlig strategi i møtet med et nytt virus, mener han myndighetene bør bli strengere på ett område: Praktiseringen av gjeldende smittevernregler. Regjeringen foretrekker å gi råd og oppfordringer til befolkningen, Olsvik vil ha litt mer pisk mot de som er notorisk lemfeldige med smittevernet.
- Det må være en balanse mellom råd og påbud. Det var trist å se utbruddet blant studenter ved Norges Handelshøyskole, at ikke kommende ledere bryr seg mer om risikoen for å spre smitte. Her i Tromsø er det satt inn vektere som har stoppet fester i studentboligene, og samskipnaden har advart om at tre brudd på reglene kan føre til at man mister boretten.
Hva gikk galt i USA?
Pandemien har så langt hatt svært ulikt forløp rundt om i verden. I teorien skulle få land vært så godt rustet til å møte den som USA. Ifølge en artikkel i tidsskriftet Nature var nettopp dette konklusjonen til eksperter innen biosikkerhet, da de vurderte hvor godt forberedt ulike land var på å bekjempe sykdomsutbrudd. USA fikk topprangering.
Og likevel, per 16. september er over 200 000 amerikanere døde og 6,8 millioner er bekreftet smittet med SARS-CoV-2. Hvorfor gikk det slik?
Spissformulert er svaret «Donald Trump», ifølge Nature-artikkelen. Mer utdypende: I pandemiberedskapsøvelser hadde mange mulige problemer blitt avdekket. Men mangel på diagnostiske tester og ikke minst - en president som avviser rådene fra egne folkehelseeksperter - var ikke noe man hadde sett for seg.
Olsvik, som selv har jobbet ved USAs folkehelseinstitutt, Centers for Disease Control and Prevention (CDC), har en lignende forklaring:
- Trump undervurderte covid-19 og har satt CDC - verdens fremste organisasjon for sykdomskontroll - på sidelinjen.
Stadig kommer det oppsiktsvekkende utspill fra presidenten, senest da han motsa CDC-direktøren som sa at en koronavaksine ikke kan bli tilgjengelig for massedistribusjon før våren eller sommeren 2021. Trump vil gjerne gi inntrykk av at en vaksine kan være klar omtrent samtidig med presidentvalget 3. november.
- Hva tenker du om pandemiens utvikling i andre deler av verden?
- Afrika ser ut til å ha kommet ganske godt utav det så langt. Man skal ikke undervurdere land fordi de er fattige, for eksempel lyktes Nigeria med å stanse ebolautbruddet i landet. India, derimot, må man bare krysse fingrene for. Der blir mange smittet nå, og de har jo i tillegg mye antibiotikaresistens, sier Olsvik.
Kilder: nature.com (“Two decades of pandemic war games failed to account for Donald Trump”, “How the pandemic might play out in 2021 and beyond”), fhi.no (ukesrapporter og risikovurderinger om pandemien).
Tidsskriftet Nature har tatt for seg ulike scenarier for hva som kan skje med pandemien i månedene og årene som kommer.
Usikkerheten er naturlig nok stor, men en oppløftende observasjon er at mange mennesker har etablert nye vaner. Og det hjelper med disse relativt enkle tiltakene; vaske hender, holde avstand og bruke munnbind.
En modell fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), basert på data fra 86 land, beregner at det vil ha vært cirka 300 millioner tilfeller av covid-19 og over to millioner dødsfall innen mars neste år. Hvis estimatene fra MiT er riktige, er det cirka ti ganger flere tilfeller av covid-19 enn de som blir oppdaget, samt betydelig lavere dødelighet enn offisiell statistikk på verdensbasis tyder på. Modellen gir en dødelighet på 0,65 prosent, med stor variasjon mellom land.
Til sammenligning opererer Folkehelseinstituttet i sin siste risikovurdering med en samlet letalitet på 0,4-0,6 prosent av de smittede. Den er sterkt aldersavhengig, blant personer over 80 dør flere enn ti prosent.
SARS-CoV-2 kan ende som et sesongvirus, med utbrudd hver vinter eller med noen års mellomrom – avhengig av hvor lenge immunitet mot viruset varer. En joker er utviklingen av vaksiner og hvor effektive de blir. Så mye forskningsinnsats og penger pøses nå inn i vaksineutvikling at det er sannsynlig at noen vil lykkes, er konklusjonen i Nature-artikkelen.
