Alle landets studiesteder har stengte dører. Studenter, og de fleste ansatte, må holde seg hjemme. De har ikke lenger adgang til undervisningsrom og laboratorier. Reglene gjelder også for forskere. Doktorgradsstipendiater og post-doktorer må bruke dagene og ukene fremover til å lese og skrive i stedet for laboratoriearbeid. Det betyr at det meste av bioingeniørfaglig forskning er satt på vent til koronakrisen er over.
− Vi har ingen forskningsaktivitet per nå, fastslår studieleder Heidi Andersen ved OsloMet.
Beskjeden er den samme fra NTNU:
− Vi har ingen eksperimentelle forsøk på gang, men vi har noen cellekulturer som vi har holdt i live. Nå har vi bestemt at vi skal fryse ned det som er mulig å fryse ned, og avslutte all dyrking, forteller instituttleder Lars Gunnar Landrø.
I Trondheim har de stengt ned alle maskiner på laboratoriene. De er forberedt på et lengre opphold.
− Dette er ingen ønskesituasjon for noen. Universitetet arbeider med en plan for hva som skal skje med alle stipendiatene som nå blir forsinket. Heldigvis er ikke våre to stipendiater helt i sluttfasen av doktorgraden, sier Landrø.
Det er imidlertid én av stipendiatene ved OsloMet. Etter planen skulle hun levere sin doktorgradsavhandling i sommer. Studieleder Heidi Andersen forteller at de har søkt om tilgang for henne slik at hun kan arbeide alene på laboratoriet, men per i dag er søknaden ikke innvilget. Mens hun venter, bruker hun tiden til å skrive «kappen» til avhandlingen.
Utfører vedlikehold
I motsetning til NTNU har ikke OsloMet stengt av alt. Institutt for naturvitenskapelige helsefag har søkt om og fått innvilget begrenset tilgang for enkelte ansatte slik at de kan utføre vedlikehold av maskiner, utstyr og cellelinjer.
Bioingeniør Eldri Undlien Due er en av fire som er utpekt til å ta seg av laboratoriet gjennom koronakrisen. Blant arbeidsoppgavene er vedlikehold av en kapillær elektroforesemaskin, hvor reservoarene helst må skiftes hver uke. På laboratoriet fins også en tank med flytende nitrogen hvor det oppbevares levende celler i frysemedier. Tanken må etterfylles, siden cellene ellers kan tine og dø.
I tillegg skal Undlien Due sikre at det utføres planlagt og nødvendig vedlikehold på maskinene, og ettersyn av fryserne med temperatur minus 80 grader hvor de oppbevarer biobankmaterialer.
− Jeg er helt alene på laboratoriet. Vi er bekymret for stipendiatene våre, og håper laboratoriene snart åpner slik at de kan få avslutte eksperimentene sine, sier hun.
Skal sette cellelinjer
Undlien Due ønsker å sette i gang cellelinjer i ett av forskningsprosjektene fra neste uke, og har akkurat fått klarsignal til å gå i gang sammen med en forsker. Hun og forskeren skal da innom det avstengte laboratoriet flere ganger i uka.
− Cellelinjer trenger pleie. Vi må skifte medium annenhver dag - og etterhvert som cellene deler seg, må de trypsineres, splittes og overføres til nye celledyrkningsflasker. Etterhvert kan vi gjøre ulike eksperimenter på dem, forklarer bioingeniøren.
Korona skaper stor usikkerhet også innen forskning og utdanning. Ingen vet sikkert når studiestedene og laboratoriene åpner igjen, og ingen vet sikkert hvor store forsinkelser det blir i de ulike forskningsprosjektene som pågår. Det eneste som er sikkert er at mens koronaviruset herjer, er det stort sett pause i forskningen.
