I september 2019 var Norge i verdens nyhetsbilde: ‘Mystisk sykdom dreper titalls hunder i Norge’, kunne den britiske avisen The Guardian fortelle. New York Times var også på saken: ‘Plutselig dør hunder i Norge’ lød overskriften der. I løpet av noen få uker i september døde flere titalls hunder og mer enn 200 ble akutt syke. Hundene var fra rundt 90 ulike raser, og alle hadde samme symptomer: Oppkast, blodig diaré og svært nedsatt allmenntilstand. Hvorfor hundene ble så syke, kunne ingen si med sikkerhet.
Da sykdomsutbruddet sto på som verst, var Aud Kari Fauske, overingeniør på Veterinærhøgskolens Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, i Portugal på en konferanse om fisk og fiskesykdommer. Plutselig ble det høy aktivitet på telefonen hennes. Aftenposten, VG, NRK og flere andre norske medier ville ha tak i henne. I 2006 skrev nemlig Fauske og hennes medstudent på bioingeniørutdanningen, Marit Næve Hirsch, en bacheloroppgave om hundediaré og bakterien Providencia alcalifaciens. 13 år senere havnet studentoppgaven på førstesiden av landets største aviser.
− Det var veldig gøy og veldig overraskende. Vi jobbet mye med oppgaven da vi var studenter, men vi hadde jo ikke drømt om at den skulle få så mye oppmerksomhet, sier Fauske.
Påviste bakterie
Men at oppgaven var relevant, har hun aldri tvilt på. I 2005 og 2006 ble bakterien påvist hos tolv norske hunder som hadde blodig oppkast og diaré. Fauske og Hirsch undersøkte seks av tilfellene nærmere, og konkluderte med at Providencia alcalifaciens kunne være en primærpatogen bakterie ved diaré hos hunder.
Så skjedde det ingenting. Det skulle ta 13 år før bakterien dukket opp igjen. Men da kom den med fornyet styrke.
− Jeg har gått og ventet på et gjensyn. Da vi fikk inn den første døde hunden, sa jeg: Tenk om det er Providencia! De første hundene hadde blitt behandlet med antibiotika, og vi slet med å finne bakterien. Etter hvert har vi påvist Providencia i alle hundene vi har undersøkt, forteller Fauske.
I løpet av høsten er Providencia alcalifaciens funnet i de aller fleste hundene som er blitt obdusert både på Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. I tillegg er bakterien oppdaget i et stort antall av hundene som har vært syke med diaré.
Hannah Joan Jørgensen er forsker ved Veterinærinstituttet og har ledet instituttets arbeid med å oppklare smitteutbruddet. Hun forteller at de foreløpig har genomsekvensert bakterieisolater fra rundt 70 hunder og analysert resultatene. Bakterier fra flere av disse hundene var nærmest identiske. Det vil si at bakteriene tilhører samme klon. De er så like at det peker mot en felles smittekilde.
Likevel kan ikke forskerne si sikkert at sykdomsgåten er løst, og de har ikke identifisert smittekilden.
− Bakterien er også funnet i noen få hunder som ikke er blitt syke, og i hunder som kun har fått milde symptomer. I tillegg er det mye vi ikke vet om bakterien. Blant annet om den alene faktisk kan forårsake så alvorlig tarmskade hos hund, forklarer Jørgensen.
Omfattende forskningsinnsats
Likevel, Providencia alcalifaciens er mistenkt nummer én, og en nyetablert forskergruppe jakter videre på mer kunnskap om bakterien og årsaken til hundedøden. Gruppa består av et titalls forskere fra Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen. Sistnevnte har nylig utlyst en stipendiatstilling i prosjektet. Det betyr at fra nyttår skal en doktorgradsstipendiat vie all sin tid til den mystiske bakterien og akutt blodig diare hos hund.
Mange spørsmål er ubesvart, og flere aspekter skal undersøkes:
Bakteriens genom
Det er allerede gjennomført genomsekvensering av bakteriestammene, men ikke alle er ferdig analysert. De endelige resultatene ventes ikke før nærmere sommeren. Bioingeniør Fauske har vært involvert i dette arbeidet.
− Vi ønsker å se om det er en og samme klon i bakteriene. Hvis genomet er likt, tyder det på ett og samme smitteopphav. Hvis genomene er forskjellige, kan det bety at hundene er smittet fra ulike steder, forklarer Fauske.
Forskerne skal også undersøke bakteriens virulens, altså hvor ‘hissig’ den er.
Bakteriens effekt på celler
Jørgensen og hennes kollegaer på Veterinærinstituttet har tarmceller fra hund som kan dyrkes på laboratoriet. Neste steg er å utsette tarmcellene for Providencia alcalifaciens for å se om bakterien gjør skade på cellene.
Bakteriens giftstoffer
Forskerne skal undersøke om det er giftstoffer i Providencia alcalifaciens og hvordan de eventuelt virker.
Bakterien er først og fremst kjent for å opptre i mennesker, hvor den gir milde symptomer i form av turistdiaré.
− Vi vet ikke hvorfor hundene ble så veldig syke. Er det bakterien Providencia alene, eller er det i kombinasjon med noe annet, undrer Jørgensen.
Jakter på smittekilden
Det store mysteriet er hvor bakterien kom fra. Hva var det som smittet hundene? Hvorfor ble det utbrudd høsten 2019, 13 år etter at bakterien sist forårsaket alvorlig hundesykdom? Fauske og hennes kollegaer på Veterinærhøgskolen har noen tanker om det, men hun understreker at de kun er på hypotesestadiet.
− Vi har lett etter smitteopphavet. Det er tidligere blitt registrert at Providencia fins i jord og vann. Derfor har vi tatt mange miljøprøver fra jordsmonn og overflatevann. Materialet er kjempestort og det vil ta lang tid før analysene er ferdige, forteller hun.
Fauske minner om at det var kraftig regnvær på sensommeren i fjor, slik det også var i 2005 og 2006, sist bakterien ble påvist i hunder. Men, det regnet mye senere høsten 2019 også, uten at hunder ble syke.
− Min teori er at bakterien blomstrer opp i perioder når det er veldig vått og ikke for kaldt. Jeg tror utbruddet har med vær og vind å gjøre, men dette vet vi ikke sikkert, sier hun.
Utbrudd på Østlandet
Geografi kan også være en viktig ledetråd. Verken Veterinærhøgskolen eller Mattilsynet har gjort funn av Providencia alcalifaciens i hunder fra utenfor Oslo og Akershus. Det gjorde derimot Veterinærinstituttet, men forsker Hanna Joan Jørgensen bekrefter at de aller fleste av de syke hundene kom fra Oslo og Akershus.
− Vi kan si at utbruddet var størst i det sentrale østlandsområdet, samtidig er det på Østlandet det er flest hunder. Det var også syke hunder andre steder i landet, men dataene våre er beheftet med stor usikkerhet. Ikke alle syke hunder ble registrert, og det ble ikke sendt inn prøver fra alle, understreker forskeren.
Mangel på gode grunnlagsdata gjør detektivarbeidet ekstra vanskelig. Det fins ingen registre med bostedsadresser for alle hunder i landet, så man vet ikke sikkert hvor hunder holder til. Ingen vet nøyaktig hvor mange hunder som fins i Norge, og da er det vanskelig å si noe om insidensraten, altså andelen av hunder som ble syke. I tillegg er det slett ikke sikkert at alle hundene som var smittet, ble rapportert. Symptomer som oppkast og blodig diaré er svært vanlig, og det er sannsynligvis flere hunder som er døde enn de man vet om.
Håpet er at videre forskning kan bringe oss nærmere fasiten på den mystiske hundedøden.
Les også:
Sykdomsgåte kan bli løst ved hjelp av bioingeniørers bacheloroppgave
