Klar for det nye coronaviruset

Intervjuet med Nygaard er gjort 11. februar. Coronavirusutbruddet endrer seg fra dag til dag, og hvordan situasjonen er uker eller måneder fra nå av er umulig å si noe sikkert om. Men i en prognose fra Folkehelseinstituttet regnes det som mest sannsynlig at det nye coronaviruset etter hvert sprer seg til hele verden. I så fall kan det skje at mange bli smittet også i Norge.

Rask respons

Randi Monsen Nygaard er seksjonsleder på molekylærbiologisk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus. Siden 27. januar har de vært klare til å teste for det nye viruset.

- Vi bruker en in-house PCR fra et laboratorium i Tyskland. Vi designer ofte primere selv, men denne gangen hastet det med å få på plass analysen, sier hun.

Tilgang på positivt kontrollmateriale kan være en forsinkende faktor i slike situasjoner, men det nye coronaviruset er så genetisk likt SARS at RNA fra det viruset kan brukes.

- Vi var heldige, vi hadde nedfrosset SARS-RNA fra før, forteller Nygaard.

Hun synes det har gått raskt å ha diagnostikken klar. Virusets genom ble tidlig sekvensert og publisert. Kunnskap om det nye viruset spres hurtig, ifølge Nature var det publisert over 50 studier innen utgangen av januar.

Fremskritt

Sammenlignet med situasjonen under influensapandemien i 2009, synes Nygaard laboratoriene nå står mye bedre rustet for å håndtere store mengder luftveisprøver.

- Da hadde vi en mye mindre instrumentpark, færre folk og mindre kompetanse. Vi jobbet fra morgen til kveld for å kunne ta unna kanskje 100 prøver. Nå er det mye enklere å implementere en ny analyse og vi kan uten problemer håndtere 300 prøver per dag. Hvis vi prioriterer bort noen andre oppgaver, kan vi kanskje greie 1000.

- Hvilket biosikkerhetsnivå kreves når dere analyserer disse prøvene?

- De kan behandles som vanlige influensaprøver, altså klasse 2. Det er en stor fordel at vi slipper å jobbe på P3-lab, det gjør arbeidet enklere.

- Det er et nytt virus, hva tenker du om å skulle jobbe med disse prøvene?

- Det er faglig interessant, og jeg er ikke bekymret. Vi har analysert noen få prøver, men ingen har vært positive. For de fleste er nok ikke dette viruset verre enn mange andre virus. Men på samfunnsnivå kan det få store konsekvenser, det påvirker jo blant annet økonomien.

Tror mange milde tilfeller går uoppdaget

Per 14. februar ligger dødeligheten blant de bekreftede tilfellene av det nye coronaviruset der den stort sett har ligget siden det begynte å komme tall – mellom 2 og 2,5 prosent. Men ifølge flere medisinskfaglige kilder er det trolig mange tilfeller som gir få eller ingen symptomer og dermed går under radaren. Den reelle prosentandelen alvorlig syke og døde vil dermed være langt lavere.

I Folkehelseinstituttets risikovurdering fra slutten av januar skisseres et influensalignende scenario hvor mange kan bli syke, men der dødeligheten er under én prosent, og kanskje betydelig lavere enn det.

Det er flere usikkerhetsfaktorer rundt følgene viruset vil få rundt om i verden i tiden fremover:

• Hvis det stemmer at viruset smitter i inkubasjonstiden, blir det vanskeligere å stanse spredningen.
• Hvis svært mange blir smittet, kan antallet alvorlig syke og døde også bli betydelig, selv om prosentandelen som får et alvorlig forløp er lav.
• Det er uvisst hvor lang tid det vil ta å lage en vaksine.

Hva skjer i land med svakt helsevesen?

Ifølge tidsskriftet Nature bekymrer forskere seg over om noen land ikke fanger opp COVID-19-syke. Det går mange internasjonale flyruter fra Wuhan, hvor utbruddet startet. Modeller for spredning av smitte tilsier at land som Thailand, Vietnam, Malaysia og Kambodsja skulle hatt flere tilfeller nå. Afrikanske land som har omfattende forbindelser med Kina har ikke rapportert noen tilfeller. Det gjelder for eksempel folkerike Nigeria. WHO frykter store utbrudd i land med svake helsesystemer.

Ifølge WHO bygges det nå opp laboratoriekapasitet til å teste for det nye viruset (SARS-CoV-2) i flere afrikanske land. Samtidig har det oppstått debatt om det offisielle navnet på viruset. Viruset som forårsaket SARS-epidemien i 2002 (SARS-CoV) spredte seg saktere, men forårsaket mye dødeligere sykdom. Flere frykter at folk vil misforstå og blande sammen det nye viruset SARS-CoV-2 med det første og farligere SARS-viruset.

Vil dempe bekymring

En av dem som følger utbruddet nøye, er Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Han forventer at det nye coronaviruset etter hvert vil spre seg over store deler av verden. For eksempel kan et folketett land som India kunne oppleve store utbrudd. Men han synes uansett ikke nordmenn bør gå rundt og bekymre seg. Han mener det norske helsevesenet er godt rustet for å oppdage og begrense smitte med det nye viruset, og har i media forsøkt å sette situasjonen i perspektiv.

- Det bor cirka 1,4 milliarder mennesker i Kina. Per 10. februar var cirka 0,003 prosent av dem dokumentert syke. Om vi antar at det reelle tallet er ti ganger høyere, er det fortsatt bare 0,03 prosent.

I media skrives og snakkes det også en del om at man «frykter at viruset kan mutere» og at det vil gjøre det farligere.

- Det mest vanlige er at et mutert virus ikke er funksjonsdyktig. Ved så å si alle større utbrudd av virus som gir luftveisinfeksjoner, har mutasjoner gjort dem mer og mer ufarlige, sier Olsvik.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Nature, Reuters, New York Times, Johns Hopkins CSSE - kontinuerlig oppdatering av tilfeller fordelt på land, European Centre for Disease Prevention and Control, Universitetet i Tromsø