- Laboratoriene har gjort en heftig innsats – men smitteberedskapen kan bli bedre

Det er noen av resultatene fra spørreundersøkelsen som BFI nylig utførte i samarbeid med fire bachelorstudenter fra Høgskolen i Østfold.

- Som forventet brukes det mer smittevernutstyr når koronaprøvene prepareres på laboratoriet enn når de pakkes opp i prøvemottak. Det er likevel foruroligende at tre av laboratoriene ikke bruker smittevernutstyr - ikke engang hansker - når de pakker opp og registrerer prøvene. Prøvehylsene kan jo være kontaminert med virus, sier Liv Kjersti Paulsen, rådgiver i BFI.

Sammen med østfoldstudentene har hun designet undersøkelsen og tolket resultatene. Den viser altså store forskjeller i bruk av smittevernutstyr. Mens noen laber ikke bruker noe som helst i prøvemottaket, bruker andre både hansker, smittefrakk og visir. Når det gjelder preparering og analysering, svarer alle at de bruker hansker, ti bruker smittefrakk, åtte bruker vernebriller, masker eller lignende.

- Vi spurte ikke direkte om det var gjort sikkerhetsvurdering for håndteringen av covid-19, men jeg har muntlig informasjon som indikerer at det ikke er gjort overalt. Det trenger selvsagt ikke bety at det ikke er gjennomført tiltak, sier Paulsen.

Skulle gjerne hatt med flere av hovedlaboratoriene

Undersøkelsen ble sendt ut til lederne for alle de 19 laboratoriene som analyserer for SARS-Cov2, men tre av de seks store laboratoriene som er definert som hovedlaboratorier for koronatesting, har ikke svart eller reservert seg mot å svare.

- Det er skuffende. BFI ønsker å kartlegge og hjelpe. Vi antar at flere laboratorier har problemer med å følge opp det myndighetene bestemmer, men vi kan ikke påvirke hvis vi ikke kjenner til forholdene. Det er viktig å spille med åpne kort og bidra til kunnskapsdeling, sier hun.

Mye «in-house» og egenproduksjon

Noe som overrasker Paulsen positivt er at nesten halvparten av laboratoriene (6 av 13) lager egne prøvetakingsmedier. Mange bruker også egenutviklede metoder for ekstraksjon og PCR.

- Det vitner om god kompetanse og innovative miljøer som snur seg raskt. Det er noe vi kan miste hvis IVD-regelverket blir for rigid, mener hun.

Ni av laboratoriene bruker samme maskinleverandør. Det kan ha ført til mangel på utstyr og reagenser (11 av 13 sier at de har opplevd mangel på reagenser til ekstraksjon). Alle sier at de har vært nødt til å kjøpe nytt utstyr. Paulsen mener at grunnen dels kan være å bedre kapasiteten, men hun tror også at reagensmangel hos den største leverandøren kan være en årsak.

- Dette er noe å lære av. Hvordan planlegge for framtiden? Kanskje det burde tas opp med bransjeorganisasjonen Melanor hvordan man skal unngå liknende situasjoner i framtida.

Stadig flere hurtigtester

Over 60 prosent av laboratoriene bruker hurtigtest til påvisning av covid-19, og de som ikke gjør det, planlegger det. Paulsen forteller at det er utplassert instrumenter for dette på mikrobiologiske laboratorier, men også i enkelte akuttmottak. I tillegg gjør flere avdelinger for medisinsk biokjemi hurtigtester på nattevakt.

- Pandemien har gjort mikrobiologi mer pasientnær, slår Paulsen fast.

Også antistofftesting er for oppadgående. Foreløpig har bare tre av laboratoriene i undersøkelsen slike på repertoaret, men flere planlegger å ta dem i bruk.

Ting tar tid

Det har vært mye snakk om testkapasitet under pandemien. Mangel på apparatur og reagenser har vært en av forklaringene på at ikke enda flere kunne testes. På spørsmål om hvordan laboratoriene har møtt disse utfordringene, svarer alle 13 at de har kjøpt inn nye instrumenter. 11 sier at de kommer til å øke testkapasiteten, men sju mener det vil ta mellom to og seks måneder å gjøre det.

- Det viser at det tar tid å utvide kapasiteten – mer tid enn man kan få inntrykk av i media. Instrumenter skal på plass og folk skal læres opp, sier Paulsen.

Helsedirektoratet har gitt seks laboratorier i oppdrag å utvide kapasiteten på SARS-CoV-2-testingen. Paulsen antar det betyr at foretak med mindre kapasitet skal sende prøver videre til disse seks ved behov. I undersøkelsen blir det spurt om laboratorielederne kjenner til hvordan denne prøvelogistikken er tenkt.

- Noen svarer at de ikke vet det. Det kan se ut som om det er opp til de mindre laboratoriene selv å kontakte de store og lage avtaler. Det er ikke bra nok, dette burde vært bedre koordinert fra helsemyndighetene slik at vi unngår at mindre laboratorier blir overbelastet eller at det blir forsinkelser, mener Paulsen.

Heftig innsats!

Alt i alt viser undersøkelsen at laboratoriene har møtt store utfordringer under pandemien. Det har vært mangel på reagenser, testutstyr, areal og personell, men mye av dette er møtt med kreativitet, mener Paulsen. Bioingeniørene har vist stor evne til å snu seg raskt, ta i bruk nye metoder og instrumenter – på kort varsel.

- All mulig honnør til laboratoriene. De gjør en heftig innsats for å sikre best mulig testressurser. Jeg må dessuten rette stor takk til de laboratoriene som valgte å gi oss innsyn i koronatestingen. Vi lover å bruke resultatene på best mulig måte, sier Liv Kjersti Paulsen.

Digital bacheloroppgave basert på questback: - Helt ny måte å jobbe på!

- Den største utfordringen har vært å holde seg oppdatert på all informasjonen om covid-19. Noe av det som virket viktig 20. april da vi startet, er ikke like relevant i dag, Sier Ranveig Torgersen, bachelorstudent ved bioingeniørutdanningen i Østfold.

Sammen med Ambika Bhatt, Rossnely Martinez Solheim og Mozhgan Shojaei, har hun skrevet bacheloroppgave om hvordan de mikrobiologiske avdelingene har taklet koronapandemien. Oppgaven er basert på spørreundersøkelsen som de utførte sammen med BFI. De fire studentene har sittet spredt på Østlandet - og kommunikasjonen har foregått via Zoom. Oppgaven ble levert 8. juni.

- Vi har jobbet hardt og godt og er fornøyd med resultatet. Og vi er takknemlig for drahjelpen vi har fått fra BFI. Det betød mye for oss at de hadde solid erfaring med spørreundersøkelser fra før, sier Torgersen.

Hun synes oppgaven har vært interessant, blant annet fordi temaet er så aktuelt. Arbeidet har gått ut på å lese teori – skrive - og å samarbeide over Zoom.

- Til forskjell fra en laboratoriebasert oppgave, har vi ikke fått bryne oss på tyngre statistikk. Til gjengjeld har vi fått jobbet med en spørreundersøkelse, noe vi aldri har gjort før. Dette var en ny måte å jobbe på for oss som er mer vant med laboratorieoppgaver.

- Har oppgaven et hovedbudskap?

- Det må være at laboratoriene har opplevd store utfordringer, men at de har vært løsningsorienterte. De har for eksempel tatt i bruk nye, egenutviklede metoder og på den måten taklet reagensmangelen. De har jobbet på spreng!

De fire studentene har ikke møttes rent fysisk en eneste gang. Torgersen tror heller ikke det kommer til å skje med det første.

- Men det blir kanskje en liten feiring på Zoom.