Det nye hovedbygget på Haraldsplass, med kliniske avdelinger og akuttmottak, åpnet i oktober 2018. Ny teknologi ble gradvis innført og i februar 2019 tok sykehuset i bruk de såkalte samhandlingstavlene som skal være med på å gjøre sykehuset til «Norges mest moderne».
Men laboratoriet bærer ikke ved første øyekast preg av moderniseringen. Det holder fremdeles til i «gammelbygningen» i forholdsvis trange lokaler.
Vi treffer Anne Marit Fjeldstad, seksjonsbioingeniør med IT-ansvar. Det er hun som har representert laboratoriet i moderniseringsprosjektet.
- Laboratoriet er som det har vært i mange år, men vi merker likevel godt at dette er Norges mest moderne sykehus, sier hun.
PC på prøvetakingstralla
Fjeldstad forteller at de nye samhandlingstavene først og fremst var ment for leger og sykepleiere, men at de har gitt stor gevinst også for støttefunksjonene. Det er blitt enklere å tilpasse driften etter situasjonen, kommunikasjonen glir bedre og veien til nødvendig informasjon er kortere.
- Vi merker også en ny ro på avdelingene. Vi har oversikt over hvor pasientene er til enhver tid og vi vet hvilken sykepleier eller lege vi skal kontakte for hver enkelt pasient.
På et sykehus går det nemlig mye tid til å lete etter folk. Det kan Fjeldstad skrive under på. Hun forteller at alle ansatte nå har egen «sykehusmobil» i lomma – og på prøvetakingstrallene er det plassert PC sånn at bioingeniørene kan oppdatere seg til enhver tid.
- Når vi får spørsmål på prøvetakingsrunden trenger vi ikke lenger løpe tilbake til laboratoriet for å sjekke – eller vente til runden er over – vi kan slå opp og svare der og da. Alle program som før bare var tilgjengelig fra laboratoriet er nå tilgjengelig fra prøvetakingstralla. Det er spesielt nyttig på vakt.
Hun forteller at legene også har stor nytte av å være tilkoblet laboratoriet. Hvis analysesvaret på «deres» pasient for eksempel ikke var klart under previsitten, kan de sjekke mobilen på nytt når de kommer til pasienten under visitten. Da er ofte svaret klart.
Stor gevinst
Det var egentlig ikke meningen at laboratoriet skulle kobles til den nye teknologien så tidlig som de ble, men Fjeldstad, som deltok i uttestingen av systemet, skjønte at det var større gevinster å hente enn først antatt.
- Siden vi har tilgang til samhandlingstavlene kan vi - i tillegg til å finne ut hvor pasientene befinner seg – også identifisere smittepasienter og dermed forberede oss på smitteregime. Det var ikke avdelingene flinke til å opplyse om tidligere.
Bioingeniørene har ikke tilgang til pasientjournalen, men det blir notert nødvendige opplysninger i «tavlen», som for eksempel hvis pasienten kan være voldelig. Det er også mulig å legge inn at pasienten er døv, blind eller dement.
- Og det bør gjøres, ikke minst for pasientenes egen skyld.
Tavlene er fulle av informasjon
Fjeldstad viser fram laboratoriets egen tavle. Hun taster seg inn på en av de medisinske avdelingene, finner kolonnen med lab- og røntgensvar – og peker på en av «dagens pasienter»
- Det er egentlig en ø-hjelp, men her står det også at det er bestilt portør til klokka 13.50. Så da er det ingen vits i å gå dit akkurat nå. Han skal på røntgen. Og her er symbolet for smitte hos en annen vi skal ta prøve av.
Tavla er full av informasjon. Pasientansvarlige leger og sykepleiere er ført opp – og når de er koplet til systemet er de grønnmarkert. Det er imidlertid ikke her prøvene blir bestilt, besvart og vurdert. Det gjøres i DIPS.
- Og ved å trykke på DIPS-ikonet kommer man seg raskt videre dit, forklarer hun.
Egen bioingeniør-kolonne
Mulighetene i tavlen er ifølge Fjeldstad store – og mange er ikke utnyttet ennå. Det finnes for eksempel en kolonne med tittel «Bioingeniør» som ikke er tatt i bruk fullt ut. Den benyttes per i dag av bioingeniørene for å markere pasienter som «min pasient», dermed kan de få rask tilgang til informasjon om pasienten. Den kan også brukes til å fordele prøvetakninger mellom flere kollegaer.
Den er imidlertid skjult for andre brukere enn bioingeniørene. Hadde den vært synlig kunne resten av sykehuset sett hvilken bioingeniør som har vært hos hvilken pasient til hvilken tid.
Fjeldstad forteller at de kliniske avdelingene ønsker en slik ordning, men at det foreløpig ikke er innført.
- Vi diskuterer det, men har ikke landet helt på hva vi ønsker. Foreløpig er jeg mest opptatt av å få verifisert at laboratoriebesvarelsene fungerer som de skal. Alt er ikke helt på plass ennå.
Automat ved hovedinngangen
Men allerede fra 20. januar er det på plass et nytt køsystem basert på samhandlingstavlene, også for prøvetaking på poliklinikken.
Idet pasientene ankommer sykehuset kan de logge seg inn på en automat ved hovedinngangen og så kan de vente hvor de vil – for eksempel i kafeen – og få beskjed på mobilen sin når det er deres tur.
- En stor fordel de dagene det er lang ventetid, avslutter Anne Marit Fjeldstad.
- Et av tre store private ikke-kommersielle sykehus i Norge
- Driftsavtale med Helse Vest RHF
- 900 ansatte, av dem er 35 bioingeniør
- Tilbyr spesialisthelsetjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi og radiologi. Har øyeblikkelig hjelp-funksjon innen indremedisin og kirurgi, og er lokalsykehus for bydelene Åsane, Arna, og Bergenhus, samt Samnanger og kommunene i Nordhordland
- Laboratoriet dekker medisinsk biokjemi, hematologi, koagulasjonsanalyser, transfusjonsmedisin (ikke tapping) og mikrobiologi. Det ble utført cirka 1,8 millioner analyser i 2019
