Uten analysejobben som gjøres i de medisinske laboratoriene, ville Norges TISK-strategi (testing, isolering, smittesporing og karantene) mot covid-19 vært umulig å gjennomføre. Det er han fullstendig klar over.
- Bioingeniørene har kastet seg rundt, skalert opp analysevolumene og leverer høy kvalitet over tid. De er kanskje helsevesenets viktigste ressurs for å holde kontroll på pandemien, sier Nakstad.
Krevende vinter i vente
I skrivende stund er det sent i november, og smitteutviklingen har en stund minnet litt for mye om de dramatiske marsdagene da Norge stengte.
Samtidig er mye annerledes. Kapasiteten for prøvetaking og analysering har økt voldsomt, i den mest hektiske uken så langt ble det utført 160 000 tester for SARS-CoV-2 i Norge. Folkehelseinstituttet tror at 40 prosent av tilfellene nå blir oppdaget, mot 10 prosent da pandemien startet. Antall døde er fortsatt på et lavt nivå, sammenlignet med mange andre land, og de første vaksinene ser ut til å nærme seg.
- Innsatsen til sykehusene og kommunene var avgjørende for å slå ned smitten i Norge raskt i vår. Siden holdt folks egne tiltak og TISK den nede. Men i høst ble det behov for å gjøre mer igjen – begrenset sosial kontakt, hjemmekontor og bruk av munnbind, sier Nakstad.
- Hvordan ser du for deg at utviklingen blir de nærmeste månedene?
- Vi trenger fortsatt høy testaktivitet, og det er viktig at laboratoriene ikke blir overbelastet. Det vil bli veldig krevende å holde kontrollen gjennom vinteren, men Norge har alle muligheter til å unngå å havne i samme situasjon som mange andre europeiske land. Forhåpentligvis vil vaksinering gjennom første halvdel av 2021 føre til at vi kan redusere mange av tiltakene i samfunnet.
Godt nok forberedt?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager hvert år en analyse av hvilke krisesituasjoner vi må være forberedt på at Norge kan rammes av. Blant alle mulige katastrofer DSB så for seg i 2019-rapporten, pekte pandemi seg ut. Pandemier er så vanlige at spørsmålet er når den neste kommer, ikke om den kommer. Og de samlede konsekvensene for liv, helse og økonomi kan bli svært store.
- Var helsevesenet så godt forberedt som det er rimelig å forvente da pandemien kom?
- Hva som er rimelig å bruke av ressurser på beredskap for pandemier er dels et helsepolitisk spørsmål. Det er ikke mulig å forberede seg på ethvert pandemiscenario, ut fra en forutsetning om at helsetjenesten skal kunne klare alt bare den blir tilført nok ressurser. Og selv om man vet at pandemier kommer med ujevne mellomrom, er det ikke like lett å være forberedt på hvilket virus som vil komme. SARS-CoV-2 skiller seg nok litt ut ved at det skjer en god del asymptomatisk smitte.
Må justere
NITO har i et innspill til Koronakommisjonen skrevet at det burde vært mer sentral styring fra Helsedirektoratet når det gjelder testing, smittesporing og karantene. TISK-prosjektgruppen burde vært etablert alt i mars, og den enkelte kommune, det enkelte helseforetak og laboratorium, har fått for mye ansvar for hvordan man skal løse oppgaven med å teste/analysere, smittespore og sette i karantene. Det har blitt vedtatt mål for hvor mange prøver laboratoriene må ta imot og analysere, uten at de først var tatt med på råd.
- Hva mener du om dette?
- TISK-prosjektet startet allerede i mars måned, men ble da ikke kalt "TISK". Først ble det bygget analysekapasitet. Utpå våren kunne vi sende tydelig beskjed til kommuner og helseforetak om forventet prøvetakings- og analysekapasitet. Per i dag har to millioner prøver for SARS-CoV-2 blitt analysert i Norge, og TISK-prosjektet har anskaffet flere millioner hurtigtester som fases inn om kort tid. Jeg tror det vil være tilstrekkelig for å kunne holde pandemien under kontroll gjennom vinteren, selv om vi hele tiden må justere testindikasjon og andre elementer innen TISK-konseptet.
- Hva med den foreslåtte bruken av spyttprøver, som mange laboratorier er kritiske til?
- Den store fordelen med spytt som prøvemateriale er muligheten for hjemmetesting. Men det har vist seg å være en utfordrende metodikk.
- NTNU har foreslått en modell med profylaktisk testing av husholdninger, hvor folk selv sender inn spyttprøver. Er det realistisk at den kan bli tatt i bruk?
- Uten bruk av spyttprøver er det ikke mulig for folk å avlegge prøver på egen hånd, men stikkprøver kan kanskje gjennomføres i mindre skala der smitten er størst. Vaksineutvikling kan gjøre en slik modell mindre aktuell i det lange løp, men vi ser på det likevel i et delprosjekt. Vi jobber parallelt langs flere spor – vaksiner, spyttprøver, hurtigtester. Det er ikke gitt at alt som blir arbeidet med nødvendigvis blir tatt i bruk.
Lærdom å hente
- Hva kan man lære av pandemien?
- Viktigheten av å være selvforsynt med smittevernutstyr, eller i hvert fall være sikret tilgang på nok utstyr, er blitt tydelig. Det samme gjelder for legemidler og forbruksmateriell til laboratoriene og intensivavdelingene. Pandemien har også vist oss at det er svært krevende å tilpasse helsetjenestens drift til svingende smittepress og innleggelser. Det har vist seg at vi ikke kan stole på modellberegninger som predikerer når en smittebølge vil inntreffe. Slik jeg ser det, er det utviklingen av smittespredningen fra uke til uke, sammenholdt med de smittebegrensende tiltakene som til enhver tid gjelder, som gir den beste pekepinn om pandemiens videre utvikling.
- Og hva med laboratoriene?
- Vi har lært viktigheten av å ha tilstrekkelig med personell og maskinpark. Forhåpentligvis gir pandemien mer robusthet til å håndtere store prøvevolum også i fremtiden. Å analysere mange prøver bidrar til å holde smittepresset nede.
En anerkjennelse av helsevesenet
Ni måneder etter at han ble Helsedirektoratets ansikt utad i pandemisaker, er Nakstad fortsatt Norges mest folkekjære byråkrat. Han har fått en lederpris og en språkpris for klar og forståelig kommunikasjon. Han er nominert til årets navn i VG og har fangruppe på Facebook.
- Dette er ikke hverdagskost for ansatte i offentlig forvaltning. Hva tenker du om all den positive oppmerksomheten?
- Jeg mener det er tilfeldig at det er akkurat jeg som får den. Jeg ser på denne oppmerksomheten som et uttrykk for anerkjennelse av hele helsevesenet, og at mennesker som har vært engstelige under pandemien har fått svar på spørsmålene sine.
- 45 år
- Lege (ph.d.) og jurist. Spesialist i indremedisin og lungesykdommer
- Ble assisterende helsedirektør i mars 2020, da ledelsen i Helsedirektoratet måtte i koronakarantene. Til vanlig forsker og overlege ved Oslo universitetssykehus, hvor han leder CBRNE-senteret.
