Våren 2020 ble et svært annerledes semester for de fleste studenter. Undervisning og eksamener måtte gjennomføres digitalt, prosjekter kunne ikke realiseres som planlagt.
Ved bioingeniørutdanningen i Bergen skulle 16 tredjeklassinger gjennomføre bachelorprosjektet sitt i utlandet. Det ble det satt en brå stopper for, da hele land ble stengt ned for å bremse koronaspredningen, grenser ble stengt og flytrafikken stoppet opp. To av studentene som opplevde å miste utenlandsoppholdet, var 23-åringene Konstanse Skogøy Innvær og Stine Hereid Mykletun.
Måtte snu i døra
Fire måneder etter at pandemiutbruddet lammet store deler av verden, er Innvær og Mykletun blitt autoriserte bioingeniører og jobber i vikariater ved Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes. Men de siste månedene av studiet vil de nok aldri glemme.
9. mars satte de seg på flyet til USA. Samtidig spredte SARS-CoV-2 seg stadig raskere, også i Norge.
- Men det var fortsatt lov å reise. Det som var annerledes, var at det stod mye håndsprit rundt om på flyplassene, forteller de to.
På Harvard skulle de arbeide med histologiske snitt fra musehjerner. Men før de engang rakk å begynne på laboratoriearbeidet, kom beskjeden fra Høgskulen på Vestlandet: Alle studentene i utlandet skulle dra hjem.
På noen dager hadde verden forandret seg. Nå var det munnbind og hansker å se på flyplassene.
- Da vi landet på Flesland i Bergen, var det helt tomt og spøkelsesaktig der, forteller de.
Så bar det rett i to ukers karantene.
Fra laboratorieoppgave til litteraturstudie
Mykletun og Innvær syntes det var trist å måtte reise fra Harvard med uforrettet sak, samtidig var de glade for å komme seg hjem når de så hvordan koronaspredningen utviklet seg i USA.
- Karantenetiden var tung, men det kunne vært verre. Vi var to om det, og snakket mye sammen på FaceTime, forteller de.
Så var det bare å hive seg rundt og jobbe intensivt med et svært forandret bachelorprosjekt. Veilederen deres ga dem en ny oppgave - en litteraturstudie om søvndeprivasjon og helsekonsekvenser, med fokus på metabolisme og immunologiske funksjoner.
- Vi var forberedt på mye laboratoriearbeid, så en litteraturstudie var litt demotiverende i starten. Men det var mye interessant lesestoff. Det var uvant å måtte skrive oppgaven i artikkelform, men det gikk bra, sier de.
Det ordnet seg til slutt
Etter en drøy måned i jobb på sykehuset på Stokmarknes, konstaterer Innvær og Mykletun at selv om mye ikke ble som forventet denne våren, så gikk det bra til slutt. På grunn av koronasituasjonen ville sykehuset styrke bemanningen. De begynte derfor tidlig i jobben, og forsvarte oppgaven sin på Zoom.
For Mykletun venter nå jobb hos Nordlandssykehuset ut året, mens Innvær håper å begynne på master i molekylærmedisin i Trondheim til høsten.
Les også:
Koronavåren førte til hurtigdigitalisering
