Vil at flere skal vaksineres mot pollenallergi

Når mai, den skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, vet de rundt én million pollenallergikerne i Norge hva som kommer. Det klør, det renner, konsentrasjonen svikter og trøttheten øker. Mange allergikere har god effekt av øyedråper, nesespray og antihistaminer, men langt fra alle. De tilbringer store deler av våren og sommeren i ulike grader av svime. De er trøtte, slitne og fungerer ikke særlig godt verken på jobb eller privat. For noen år siden beregnet Helsedirektoratet at pollenallergi koster samfunnet svimlende 10 milliarder kroner i året i utgifter til behandling og tapt arbeidsinnsats.

Den gode nyheten er at det fins effektive vaksiner. Allergivaksinering, som på fagspråket heter hyposensibilisering eller allergenspesifikk immunterapi (AIT), er ikke nytt. Allerede tidlig på 1900-tallet begynte leger ved St. Mary’s Hospital i London å injisere gresspollenekstrakt i pasienter med pollenallergi. Injeksjonsvaksiner mot ulike typer pollen (og veps og husdyr) har vært tilgjengelig lenge. De siste tiårene har mye forskning dreid seg om å utvikle vaksiner i tablettform. Vaksinepille mot timotei har vært tilgjengelig på det norske markedet i flere år. Fra 1. april 2020 kan man også få vaksinepille mot bjørkepollen på blå resept.

Den dårlige nyheten er at bare en brøkdel av de som burde vaksineres, får tilbud om det. Rundt 20 000 nordmenn vaksineres mot pollen hvert år.

− Antallet burde vært mangedoblet, sier Sverre Karmhus Steinsvåg, allergiforsker og øre-nese-hals-spesialist ved Sørlandet sykehus og Haukeland universitetssjukehus.

Steinsvåg tror mangel på kunnskap hos både pasienter og leger, samt skepsis mot vaksiner, er noe av forklaringen til at så få blir vaksinert. I tillegg er det en tendens til å bagatellisere plagene og kostnadene ved pollenallergi, mener han.

Langvarig behandling

Vaksinering ved injeksjon er fremdeles den vanligste metoden i Norge. Men behandlingen er langvarig og tidkrevende. De første åtte ukene må man møte hos spesialist hver uke, deretter skal man ha injeksjon annenhver måned i tre år.

− Det er en behandlingsform som krever mye innsats fra pasienten selv, så man må være motivert for å gjennomføre det. Samtidig ser vi at motivasjonen er svært høy hos de som setter i gang, og det sier litt om hvor belastende alvorlig pollenallergi kan være, sier Anna Bistrup, seniorrådgiver i Astma- og allergiforbundet.

Forbundet mener også at langt flere mennesker i Norge burde få tilbud om allergivaksinering. De håper behandling i tablettform vil gjøre vaksinering mer attraktivt for flere. Tablettene må tas hver dag i tre år. Pasienter som tar pille mot timotei følges opp av fastlege, mens pasienter som vil bruke den nye pillen mot bjørkepollen, foreløpig følges opp av spesialisthelsetjenesten. Mange vil oppleve kløe i munn og svelg de første ukene av behandlingen, men bivirkningene går over.

− At vaksinepiller nå blir tilgjengelig betyr for eksempel at en pasient ikke lenger må fly fra Alta til Tromsø hver åttende uke for å få injeksjon. Han eller hun kan heller gjennomføre behandlingen hjemme, påpeker Bistrup.

Hjemmebehandling med tabletter betyr også mindre fravær fra skole og arbeid, mindre press på spesialisthelsetjenesten og en stor besparelse for det offentlige som ikke lenger må dekke reisekostnader.

Det mystiske immunapparatet

Allergiforskning gjør store fremskritt, men fremdeles er et av de mest grunnleggende spørsmålene ubesvart: Hvordan kan det ha seg at en person som blir kjempedårlig av en liten rusletur i bjørkeskog ikke merker noen ting når store mengder allergenekstrakt sprøytes direkte inn i kroppen? I vaksinasjonsprosessen utsettes immunapparatet for så store mengder allergener at T-cellene produserer mindre av allergiantistoffet IgE, samtidig som det begynner å produsere et annet antistoff mot pollen som kalles IgG4. Dette blokkerer effekten av allergiantistoffet IgE.

− Hyposensibilisering går ut på å utsette kroppen for kolossalt høye doser av stoffet den ikke tåler. De aller fleste pasientene får ingen plager av behandlingen, uten at vi helt vet hvorfor, sier Steinsvåg.

Én teori er at når man puster inn pollen, treffer allergenene direkte i det Steinsvåg kaller «sjokkorganene», nese og munn. Når man injiserer vaksinen eller svelger en tablett, stimuleres andre deler av immunapparatet.

Forskeren antar at rundt 75 prosent av pasientene som blir vaksinert mot pollen, har god effekt av behandlingen. Rundt fem prosent har ingen effekt, uten at forskerne helt vet hvorfor. Steinsvåg mener det er lite sannsynlig at pasienter som har dårlig effekt av injeksjonsvaksine vil lykkes bedre med vaksine i tablettform. Effekten av vaksinasjon mot dyr og midd er noe dårligere enn pollenvaksiner, men heller ikke dette har forskerne noen god forklaring på.

Forsker videre

Et mål i allergiforskning er å utvikle vaksiner som virker raskere. Steinsvåg og hans kollegaer har gjennomført en studie hvor 12 pasienter fikk intralymfatisk immunterapi, det vil si at de fikk allergener injisert direkte i halsmandlene, et av «sjokkorganene». Tanken er at når man setter allergener i hud, når bare noen få prosent av allergenene immunapparatet. Injiserer man i halsmandlene, settes allergenet rett i immunsystemet.

− Resultatene viste at effekten var like god som når vaksinen settes i hud. Men vi ga pasientene i overkant store doser, og de fikk uakseptable bivirkninger, forteller Steinsvåg.

Han skynder seg å legge til at ingen av bivirkningene var farlige, men de må jobbe videre for å finne den optimale dosen allergener til å sette i mandlene. Hvis forskerne finner riktig dosering, vil vaksinering kunne gå langt raskere og kreve mye mindre oppfølging. Steinsvåg mener pasientene vil være vaksinert i løpet av fire måneder, og kun måtte ta fire sprøyter.

Men det er et stykke frem. Fremtidens allergivaksiner befinner seg foreløpig på laboratoriet.

Fikk en ny vår etter vaksinering

Kjersti Sandvik har startet vaksineprogram mot bjørkepollen og timotei. I år går hun våren lyst i møte.

− Jeg har fått en ny vår, bokstavelig talt, forteller Kjersti Sandvik, journalist bosatt i Bergen.

Vinteren 2019 startet hun vaksineprogram mot pollenallergi. Én gang i uka i åtte sammenhengende uker møtte hun opp hos allergispesialist og fikk én sprøyte i hver arm. Vaksine mot bjørkepollen i den ene, vaksine mot timotei i den andre. Av og til ble hun så trøtt at hun måtte hjem og sove rett etterpå, men ellers hadde hun ingen bivirkninger.

Derimot var de positive virkningene av vaksinen umiddelbare og store. Våren 2019 ble den beste Sandvik har opplevd på tiår. Pollenallergi har hun hatt siden 10-11-årsalderen, men plagene forsvant i noen unge år. Da hun var i slutten av tjueårene, kom allergien tilbake med fornyet styrke. Siden har Sandvik vært henvist til en seng i et mørkt rom med lukket vindu flere dager hver vår.

− Alt rant. Jeg var kvalm og trøtt, med en dundrende hodepine, som nok var allergiutløst migrene. Hver sesong var jeg utmattet, og kom meg først til hektene utover sommeren, forteller hun.

Verdt tidsbruken

Det var Sandvik selv som etterspurte vaksinering, og fikk henvisning fra fastlegen. Hun blir vaksinert ved injeksjon, og hun må belage seg på å ta sprøyter regelmessig i ytterligere to år. Hun bor sentralt i Bergen og har en fleksibel arbeidsgiver, så tidsbruken er overkommelig – og vel verdt det, mener hun.

− Mange synes det høres stress ut med behandling i tre år, men jeg anbefaler vaksinering varmt. Det er bare å komme i gang, sier hun.

Å gå tur i nyutsprungen bjørkeskog står fremdeles ikke høyt på Sandviks ønskeliste, men nå gruer hun seg ikke lenger til våren.