Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
Flere vanlige bioingeniørstilinger på Hamar, Lillehammer, Gjøvik og i Elverum står tomme. Det er også utfordrende å rekruttere til laboratoriet på Tynset når det er ledige stillinger der. I tillegg er seksjonslederstillingene for medisinsk biokjemi og blodbank på Lillehammer og Hamar nå lyst ut.
- I den ene stillingen er det en konstituert leder. Den andre seksjonslederen er blitt overtalt til å fortsette en stund til, selv om hun kunne pensjonert seg for flere år siden, sier Steen, som er avdelingssjef for medisinsk biokjemi og blodbank i Sykehuset Innlandet.
Hun hadde også problemer med å få besatt seksjonslederstillingen på Gjøvik da den var ledig. Men det løste seg etter hvert.
Anbefaler å bli leder
Dermed møter laboratoriene i Sykehuset Innlandet nå to utfordringer samtidig. Den ene er velkjent – at mange bioingeniører vegrer seg for å bli ledere. Bioingeniøren hadde en artikkel om dette problemet i nummer 6, 2020. Der kom det frem at dette har flere grunner:
- Arbeidsmengden som hviler på lederne
- Personalansvaret for seksjoner som kan ha like mange ansatte som en mellomstor norsk bedrift
- Og ikke minst – man jobber ikke lenger direkte med bioingeniørfaget når man er leder.
Bioingeniører er imidlertid ikke alene om å vegre seg for lederoppgaver. Ifølge professor Dag Ingvar Jacobsen, som forsker på ledelse i offentlig sektor, gjelder det også sykepleiere, lærere og leger.
Steen er enig i at bioingeniørledere på lavere nivåer har mye ansvar og hadde fortjent høyere lønn enn de faktisk får. Likevel mener hun at lederstillingene er attraktive og at flere bioingeniører burde gripe sjansen.
- Jeg har vært leder siden 2004, og det er en grunn til at jeg fortsatt er det. Å lede er motiverende og spennende, og det aller beste er når man får til ting sammen med andre, sier hun.
Pandemien gir økt etterspørsel etter bioingeniører
Men for tiden er det ekstra mye å ta tak i. For den andre utfordringen er generell bioingeniørmangel. Steen tror pandemien spiller en viktig rolle. Den har gjort det vanskelig å få nok kvalifiserte søkere.
- Mikrobiologiavdelingene øker bemanningen, og bioingeniører fra andre fagfelt søker seg dit. Vi har blant annet sett at bioingeniører som kom til oss som nyutdannede for noen år siden, drar tilbake til hjembyene sine. Der har covid-19-pandemien nå gitt flere stillinger, sier hun.
Steen har opplevd at helseforetak ringer bioingeniører som tidligere har søkt på stillinger hos dem og «lokker» dem til seg. Hun har også gjort det samme selv.
- På sikt vil det hjelpe at vi får en egen bioingeniørutdanning i Innlandet, sier hun.
Men det er over tre år til det kan komme noen kandidater derfra.
I mellomtiden øker arbeidspresset fordi det ikke er nok hender. Det er gjort en del koronatiltak, som at bioingeniører som er pensjonister er blitt «ringevikarer» som stiller opp når det kniper. Det er også satt inn helsesekretærer for å gjøre oppgaver som ikke må utføres av en bioingeniør. Men det er ikke nok.
- Vi havner i en vond sirkel, med doble vakter og ekstra helgevakter som påvirker sykefraværet negativt og fører til enda mer arbeidspress, sier Steen.
Havner noen i koronakarantene blir det også fravær.
- Sykefraværet ligger på 15-16 prosent, forteller hun.
Håper flere får øynene opp for Innlandet
- Når det er slik mangel på bioingeniører, er det da fare for at bioingeniørstillinger kan bli fylt med andre yrkesgrupper på permanent basis?
- Nei. I Sykehuset Innlandet er vi enige om at det skal være bioingeniører i disse stillingene.
- Har du prøvd å tilby høyere lønn for å rekruttere?
- Jeg skulle gjerne fristet med høyere lønn, med det avgjøres på høyere nivå. Det er satt rammer som vi alle må forholde oss til. Jeg vet at vi ligger lavere enn Oslo, men samtidig er det billigere å bo her. Innlandet har trivelige småbyer, med kort vei ut i naturen. Samtidig er Oslo bare en liten togtur unna. Det er mye på gang her, det skal bygges nytt sykehus og høgskolen starter en ny bioingeniørutdanning. Jeg mener også at vi har et godt arbeidsmiljø, sier Steen.
Hun legger til at Sykehuset Innlandet har gitt stipend til bioingeniørstudenter som binder seg til å jobbe der. Den kan hende at den ordningen blir tatt i bruk igjen.
- Blant yrkesaktive NITO-medlemmer med bioingeniørutdanning var 1,46 prosent registrert som arbeidsledige eller permitterte i januar 2021.
- Den registrerte ledigheten blant NITO-medlemmer med jobb i helse- og sosialtjenester er enda lavere – kun 0,8 prosent.
- Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er ledigheten i Norge på 5,2 prosent.
Les også:
NITO advarer om at det utdannes for få bioingeniører
Norge kan mangle 1700 bioingeniører om 15 år
