Av GRETE HANSEN, journalist
- Det er like høye krav, men spesialistkomiteen har generelt økt poengene litt innen formidling. Derfor vil det være enklere for noen å få godkjent formidlingsbiten, forteller Liv Kjersti Paulsen, rådgiver i BFI og sekretær for komiteen. Hun legger til at spesialistkomiteen stadig reviderer veilederen, men at endringene som ble gjort i høst var større og mer omfattende enn tidligere.
Gode nyheter for Bioingeniøren
Endringene gjelder først og fremst muntlig formidling som foredrag - og skriftlig formidling som postere og artikler.
- Vi har fått noen tilbakemeldinger om at poengene for formidling ikke har opplevdes rettferdig. Vi har derfor forsøkt å harmonisere poengene med tanke på arbeidsmengde og krav som stilles til gjennomføring, sier Paulsen.
De fleste kategoriene har dermed fått noen flere poeng. En fagartikkel i Bioingeniøren (ikke vitenskapelig) utløser for eksempel nå 20 poeng hvis man er hovedforfatter, mot 10 poeng før endringene. Tidligere fikk man dessuten flere poeng for vitenskapelige fagfellevurderte artikler publisert i internasjonale tidsskrifter, enn om tilsvarende var publisert i et norsk tidsskrift. Med de nye endringene vil en vitenskapelig artikkel publisert i Bioingeniøren gi like mange poeng som om den publiseres i Nature.
- Vi hadde ingen god begrunnelse for forskjellsbehandlingen av norske og internasjonale tidsskrifter. Hvis man skulle gi ulike poeng, måtte det være på bakgrunn av hvordan tidsskriftene er rangert, ikke etter hvor de hører hjemme. Vi vurderte å inkludere publiseringsnivå, men fordi de fleste bioingeniører publiserer i nivå 1-tidsskrift, valgte vi å forenkle poenggivingen.
- Dette er gode nyheter for Bioingeniøren. Er det bevisst?
- Hvis poenggivingen stimulerer til at spesialistkandidater publiserer i bioingeniørenes eget tidsskrift, ser vi det som et pluss, men først og fremst ville spesialistkomiteen sørge for at søkere får god uttelling for vitenskapelige artikler.
63 spesialister på 13 år
BFIs spesialistgodkjenning er 13 år gammel. I 2008 ble de første tre spesialistene godkjent. Siden har det gått opp og ned. I 2012 og 2013 ble det bare godkjent én spesialist hvert av årene. I 2017 toppet det seg med 15, mens det bare ble godkjent to i 2019. Men så hoppet antallet til 10 i fjor. Til sammen har BFI godkjent 63 bioingeniørspesialister, og Paulsen har 53 på listen sin over interesserte.
Det er spesialistkomiteen som tolker retningslinjer og avgjør hvem som skal godkjennes, men det er Paulsen som til daglig svarer på spørsmål, veileder og gir råd. Og hun er optimistisk med tanke på framtida.
- Jeg får stadig flere henvendelser og jeg merker at mange ledere er interessert i ordningen. Det lover godt.
- Skiller noen sykehus seg ut?
- I antall spesialister er det Oslo universitetssykehus som har flest, tett fulgt av Stavanger universitetssykehus og AHUS. Men det er andre også som satser på spesialistgodkjenning, som Diakonhjemmet, Sykehuset i Vestfold og Noklus. Det som kjennetegner dem, er først og fremst at lederne engasjerer seg. De har satt seg konkrete mål for de ansattes kompetanseutvikling. De har en strategi.
Forenklet prosess
Paulsen oppfordrer bioingeniører som skal i gang med et spesialistløp til å ta kontakt med BFI så tidlig som mulig i prosessen. Hun oppretter da en mappe som både søkeren og hun har tilgang til.
- Det forenkler prosessen. Søkeren kan legge inn dokumentasjon etter hvert, og jeg kan kommentere og gi råd. Faren for å bli avvist er mye mindre når søknadene er gode og dokumentasjonen er på plass, sier Paulsen – og tilføyer:
- Jeg ønsker å avmystifisere spesialistgodkjenningen. Det er ikke så komplisert og krevende å få en godkjenning som mange tror.
Fagstyret satser på spesialister
Spesialistgodkjenning er ett av to områder som BFIs fagstyre har prioritert i perioden 2020-2022. Et av målene er at «alle bioingeniører vet hva spesialistgodkjenning er».
- Etter 13 år skulle man kanskje tro at alle gjør det. Mange har da også hørt om ordningen, men min erfaring er at overraskende få vet hva den egentlig går ut på, sier fagstyreleder Rita von der Fehr.
Fagstyret hadde derfor sett for seg utstrakt informasjonsvirksomhet i 2020 med reiser rundt i landet der gnisten skulle tennes hos mange, mange bioingeniører. Og så kom koronaen.
- Men målet står der, og nå har BFI laget en digital presentasjon som både fagstyret og sekretariatet kan bruke. Det er bare å booke oss.
Et annet mål er å doble antall spesialister i perioden; fra rundt 50 i starten av 2020 til 100 i slutten av 2022. Et av tiltakene for å nå det, er samarbeid med NITOs forhandlings- og arbeidslivsavdeling.
- Det er viktig at spesialistene får en økonomisk uttelling – noen får det, men langt fra alle - og vi oppfordrer til at spesialistgodkjenning blir tatt inn i lønnsforhandlingene, sier von der Fehr.
Spesialist vs. master
Det er ingen motsetning mellom spesialistgodkjenning og master, understreker von der Fehr. Tvert imot; de to kompetanseløpene supplerer hverandre. Masteremner kan brukes i spesialistgodkjenningen – og vice versa; har man spesialistgodkjenning er man allerede et stykke på vei mot en master.
Fagstyret har også «nye masteremner» som mål, et mål som bygger videre på det forrige fagstyrets satsing. I 2019 ga nemlig BFI 750 000 kroner til bioingeniørutdanningen ved Oslo Met for at de skulle utvikle et mastertilbud i patologi. Det skulle vært i gang nå til høsten, men på grunn av pandemien har de som utvikler det, vært opptatt med andre ting.
- Det er utsatt, men det blir. Og det er snakk om andre masteremner også, sier von der Fehr.
Av de 63 spesialistgodkjenningene, er bare én innen patologi, mens det er 11 innen både hematologi og kvalitetsarbeid.
- Det har vært få videreutdanningstilbud innen patologi. Det nye masteremnet, som skal være på plass om ikke alt for lenge, vil forhåpentligvis få flere til å starte på et spesialistløp eller ta en master i patologi, avslutter Rita von der Fehr.
Åtte bioingeniører i spesialistløp til enhver tid. Det var målet ledelsen ved medisinsk biokjemi, Stavanger universitetssykehus (SUS), satte seg i 2018. Og slik ble det.
- Da vi først hadde bestemt oss, ble det satt raskt i system. En arbeidsgruppe ble opprettet og interesserte bioingeniører ble bedt om å melde seg. Siden da har det vært åtte i spesialistløpet, som planlagt. Fem er allerede godkjent, sier Lene Mikkelsen, sjefsbioingeniør ved avdelingen. Selv fikk hun sin godkjenning som spesialist i hematologi i 2014 – med fornying i fjor.
Mange er interessert
Hovedgrunnen til satsingen var at mange av fagbioingeniørene nærmer seg pensjonsalder, forteller hun. Det var opprinnelig et krav at fagbioingeniørene skulle ha mastergrad – men siden få av de ansatte har det, ble kravet endret til master eller spesialistgodkjenning.
- Responsen fra bioingeniørene har vært god. Det er flere interesserte enn de som får muligheten, vi kan nemlig ikke la mer enn to fra hver faggruppe delta samtidig. Det ville gått ut over driften. Men vi tar alltid opp spesialistgodkjenning i medarbeidersamtalene. Alle skal få muligheten til å vurdere det sammen med lederen sin.
Hematologi mest populært
Kriteriene avdelingen har satt for å få starte et spesialistløp, er at man har minst 75 prosent stilling og har vært ansatt i minst to år. Etter fem år må man være ferdig.
- De som er interessert, sender en begrunnet søknad via lederen sin hvor de forklarer hvorfor de ønsker spesialistgodkjenning i det aktuelle fagfeltet.
Mikkelsen forteller at hematologi hittil har vært det mest populære spesialistområdet, men det er ikke fritt fram å velge selv. Det er nemlig behov for spesialister også på andre områder, for eksempel preanalyse.
22 000 ekstra i årslønn
Bioingeniørspesialistene ved SUS er ikke garantert fagbioingeniørstilling etter endt løp.
- Nei, og det gjør vi klart for dem før de starter. De er kvalifiserte og de har større sjanse til å få en slik stilling enn de som ikke har slik godkjenning, men de må søke på vanlig måte. Til gjengjeld har de ingen bindingstid - og de er sikret 22 000 kroner ekstra i årslønn, sier Mikkelsen – og tilføyer:
- Denne satsingen har vært veldig positiv – noe jeg virkelig brenner for. Fordypningsoppgavene blir presentert for resten av laben gjennom lunsjforedrag. Spesialistgodkjenningen hever derfor ikke bare kompetansen til den enkelte, men til hele avdelingen.
