Fire tillitsvalgte om årets lønnsoppgjør

Av GRETE HANSEN (journalist) og SVEIN A. LILJEBAKK (ansvarlig redaktør)

Camilla Rove, foretakstillitsvalgt i Sykehuset i Vestfold

- Vi er fornøyde med årets lønnsoppgjør, først og fremst fordi vi fikk gjennomslag for generell ansiennitet. Det vil si at all arbeidserfaring fra man er 18 år blir regnet med. Vi er ett av to sykehus i landet (det andre var Sykehuset Telemark, red.anm.) som ikke har hatt det. For oss var det viktig å få gjennomslag nå, for vi har hatt medlemmer som har gått over til andre fagforeninger på grunn av det. Jeg er også fornøyd med at det såkalte tiårstrinnet er hevet fra 483 000 til 510 000 – og at fagstillingene fikk en lønnsøkning på 4,9 prosent.

- Noe dere gjerne skulle sett bedre?

- Stigen fra 0-10 år fikk bare to prosent økning. Minstelønnssatsen for 0-10 år er nå 430 000 kroner. Det er vi ikke fornøyd med. Tiårstrinnet ligger dessuten fremdeles lavere enn sykepleiernes, som har 517 000.

- Hva vil dere prioritere i neste lønnsoppgjør?

- Da må vi se på funksjonstilleggene. Dessuten må vi bevisstgjøre medlemmene våre når det gjelder lønnssamtaler. Det er en del av NITOs lønnspolitikk og vi må prøve å få det til å fungere, selv om de lokale lederne ikke har så mye å dele ut.

Sveinung Vatnehol, foretakstillitsvalgt Sykehuset Innlandet

- Isolert sett synes jeg årets oppgjør var greit. Det kom friske penger på bordet til fordeling – i motsetning til i fjor, da vi på grunn av overheng og lav ramme fikk et dårligere oppgjør. I år endte vi opp med en ramme på 2,82 prosent, og det ble satt av en pott til individuell fordeling. I et videre perspektiv er det naturligvis et stort forbedringspotensial, men vi er fornøyde med at vi klarte å ivareta alle - selvsagt med noe variasjon.

- Noe dere gjerne skulle sett bedre?

- Jeg skulle gjerne sett at flere bruker den tariffestede retten de har til lønnssamtaler. Selv om lederne ikke har mye å dele ut, gir det arbeidsgiver et bedre innblikk i behovene på avdelingene. At vi følger frontfagsrammen så slavisk i lønnsoppgjørene er jeg heller ikke forøyd med. Det gir en følelse av at vi egentlig ikke har reelle forhandlinger.

- Hva vil dere prioritere i neste lønnsoppgjør?

- Først skal vi finne ut hva medlemmene ønsker, men uansett må vi jobbe videre med etterslepet på lønn. Og siden det er et hovedoppgjør er det naturlig å stille krav om kompetanseutvikling. Vi må sikre gode kompensasjonsordninger for videreutdanning og andre kompetansehevende tiltak.

Vigdis Fjeld, foretakstillitsvalgt Helse Bergen

- Vi fikk 8,5 millioner, av dem gikk 1,15 til en pott for individuell fordeling. I år har vi prioritert fag- og spesialstillinger. Fagstillinger hos oss har et definert fagansvar, mens spesialstillinger har et ytterligere spisset ansvar. Vi endte opp med en minstelønn etter ti år på 550 000 for disse gruppene. Vi er på riktig vei, men for å ligge likt med andre yrkesgrupper på høgskolestigen burde spesialstillingene lagt på minst 570 000 etter ti år. En del av rammen er imidlertid satt av til en pott som skal fordeles individuelt i denne gruppa. Den potten fordeles i disse dager.

- Noe dere gjerne skulle sett bedre?

- Grunnstillingene fikk minst i år, bare to prosent, men vi gjorde det vi måtte; fag- og spesialstillingene måtte få mer for å rette opp interne skjevheter. Grunnstillingene ligger dessuten nå helt likt med sykepleierne. De fikk vi gjort i fjor.

- Hva vil dere prioritere i neste lønnsoppgjør?

- Det har vi ikke tatt stilling til. Vi må først se hvordan arbeidsgiver velger å bruke potten som nå fordeles individuelt.

Mette Sevaldson, foretakstillitsvalgt Sørlandet sykehus

- For to år siden kom vi til en felles forståelse med arbeidsgiver om at vi gradvis skal oppnå lik minstelønnstige for sammenlignbare grupper. På det meste var forskjellen mellom bioingeniører i NITO og andre organisasjoner 36 000 kroner ved ti års ansiennitet. Nå er den 7 000 kroner og målet er at minstelønn skal bli lik i sammenlignbare grupper. Vi er fornøyde med at vi og arbeidsgiver er enige om det. I år har vi dessuten fått løftet lederne. De er prioritert i dette oppgjøret.

- Noe dere gjerne skulle sett bedre?

- Sørlandet sykehus er toppstyrt. Tilnærmet alt ansvar for lønn ligger hos organisasjonsdirektøren – og opp dit er det mange trinn. Toppledelsen burde ha tillit til at ledere lenger nede i systemet kan ta ansvar for lønn til sine ansatte.

- Hva vil dere prioritere i neste lønnsoppgjør?

- To ting: At bioingeniører får samme sikring av minstelønn som de andre høgskolegruppene – og at bioingeniørledere løftes til samme lønnsnivå som andre ledere i sykehuset.

Lønnsoppgjøret 2021:

Fikk viktig gjennomslag om ansiennitet

«Alt i alt rimelig fornøyd». Slik oppsummerer Brynhild Asperud, leder av NITO Spekter, årets forhandlinger i helseforetakene.

I år var det et mellomoppgjør, hvor man bare forhandler om kroner og øre. Neste år er det hovedoppgjør. Da kan hele innholdet i tariffavtalen legges på forhandlingsbordet.

Urimelig utslag

Siden det er lokale forhandlinger, kan resultatene variere fra helseforetak til helseforetak. Men den totale rammen for årets oppgjør er 2,82 prosent, opplyser Asperud.

Dette er nøyaktig samme resultat som Delta og Norsk sykepleierforbund. Som største forbund fungerer sykepleierne i praksis som frontfag for helsesektoren. Slik burde det ikke være, mener Asperud.

En seier hun fremhever fra årets forhandlinger, er at de to sykehusene som manglet uttelling for generell ansiennitet nå får det. I Vestfold og Telemark fikk det urimelige utslag da NITO-organiserte ikke fikk uttelling for all arbeidserfaring fra fylte 18 år, mens andre organisasjoners medlemmer fikk det. Denne ulikheten blir det nå slutt på.

Hun trekker også frem at man ved mange foretak har forhandlet seg til at ubekvemstillegg beregnes i prosent i stedet for å være et kronebeløp. Det lønner seg over tid, siden økning i grunnlønn da også gir økning i ubekvemstilleggene.

Langsiktig jobb

Årets oppgjør endte uten megling eller konflikt.

- Men det innebærer ikke at alle problemer er løst. Tariffarbeid er en jobb som pågår hele tiden, ikke bare den ene gangen i året det er mellomoppgjør eller hovedoppgjør, sier Asperud.

Hun håper den økte synligheten til bioingeniørene under pandemien har gitt en fordelaktig effekt yrkesgruppen tar med seg videre.