Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
La tallene synke inn:
- 1 million koronaprøver analysert siden februar 2020.
- 200 000 koronaprøver analysert i løpet av én måned (mars 2021).
- 11 263 koronaprøver analysert på én dag (11. mars 2021).
- Opptil 375 positive prøver på én dag (mars).
Dette er nåværende status fra Pandemilaboratoriet ved OUS Ullevål. Og det er ikke over.
Men først, tilbake til begynnelsen. Eller rettere sagt: Én av mange begynnelser. Historien om Pandemilaben ved OUS er historien om stadige endringer; nye lokaler, nye ansatte, nye metoder, nye instrumenter, nye vaktplaner, nytt alt, på nytt og på nytt.
Rett før påske i fjor, den 3. april 2020, fikk OUS i oppdrag fra Helsedirektoratet å opprette et laboratorium som hadde kapasitet til å utføre 10 000 SARS-CoV-2-analyser per døgn. Senere ble kapasitetskravet økt til 15 000 prøver i døgnet.
− Vi hadde ikke areal, ikke personell, ikke utstyr. Vi hadde ingenting, forteller Hanne Akselsen, leder for fag og kvalitet ved Klinikk for laboratoriemedisin.
Fagansvarlig bioingeniør Lise Andresen supplerer:
− Vi hadde vel heller ikke helt trua på at det kunne komme 10 000 prøver på én dag.
Akselsen er prosjektleder for Pandemilaben. Hun fikk med seg Andresen, som til vanlig jobber i Utviklingsseksjonen ved mikrobiologisk avdeling, fra oppstart, og enhetsleder Guri Mugaas fra Enhet for bakteriologi til å være driftsleder for det nye laboratoriet. Både Andresen og Mugaas ble forespeilet kortvarige oppdrag.
− Opprinnelig ble jeg spurt om jeg kunne hjelpe til i seks uker. Nå ligger det an til å bli to år. Det er bra vi ikke visste hva vi gikk til, sier Andresen.
Oppgave 1: Skaffe nødvendig utstyr
Utfordringene sto i kø. Mest prekært var å få tak i utstyr; reagenser, hansker, munnbind, samt plastartikler som pinsetter og korker og pipettespisser til instrumentene.
− Er det én ting vi har lært så er det viktigheten av å ha et beredskapslager. Vi hadde ikke tilgang på laboratorieutstyr som vi til vanlig tar helt for gitt. I begynnelsen brukte jeg 90 prosent av tiden min på å mase på leverandører, forteller Andresen.
Etter hvert som de fikk kontroll på forsyningen, støtte de på nye hindre. Blant annet regler for offentlige anskaffelser. Når man handler utstyr i den størrelsesorden som Pandemilaben gjør, blir det raskt store beløp på bestillingene. Da må mange av innkjøpene ut på anbud. Og anbud tar tid.
Selve mengden utstyr er en utfordring i seg selv. Rekorden er 11 263 koronaprøver på én dag. Det er 11 263 plastkorker som skal skrus av, 11 263 prøvepinner som skal tas ut med pinsett og 11 263 prøveglass som skal sorteres. Så skal mye av utstyret kastes forsvarlig.
− Det er hinsides mye av alt. Jeg tror ikke det er mulig å forestille seg omfanget før man har vært her på laboratoriet og sett med egne øyne hvor mye 10 000 prøver faktisk er, sier Andresen.
Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. På Pandemilaben har utstyrsnød blant annet lært de ansatte at det går helt fint å tørke pinsetter i salatslynger kjøpt på Clas Ohlson.
− Vi har måttet være kreative og fleksible. Det er krevende å jobbe her fordi ting endrer seg hele tiden, fastslår Andresen.
Oppgave 2: Få tak i folk
Da Pandemilaben ble opprettet, måtte de ha folk. Hvor mange ansatte trengs for å håndtere 10 000 koronaprøver om dagen? Hva slags vaktplan er mest effektiv? Og, ikke minst, hvor fins folka? Dette er noen av spørsmålene som har opptatt driftsleder Guri Mugaas det siste året. Hun har lang erfaring med å lage vaktplaner, ansette nye medarbeidere og organisere forsvarlig drift av laboratorier.
− Pandemilaben er en helt annen måte å jobbe på. Alt endrer seg så fort, fra dag til dag og i løpet av én og samme dag. Bemanning må justeres opp og ned etter behov, forteller Mugaas.
Pandemilaben er bemannet fra 07.00-23.00 på hverdager, kortere i helgene. Per mai 2021 har laboratoriet en arbeidspool bestående av 24 ansatte. De er vanligvis mellom 10-14 ansatte på jobb på dagtid, og 5-6 på kveldstid og i helg. Personell har blitt lånt ut fra andre avdelinger i klinikken, tillegg til flere nyansettelser i kortere og lengre engasjementer.
− Det blir lite stabil bemanning. Ansatte går tilbake til sine vanlige stillinger, og det kommer nye folk inn hele tiden, påpeker Mugaas.
En stadig strøm av nyansatte gjør at opplæringsbehovet er konstant. Behovet er ekstra stort fordi mange er relativt nyutdannet, med Pandemilaben som sin første eller andre arbeidsplass. Kortvarige vikariater frister som regel ikke laboratorieansatte med mange års arbeidserfaring. Derfor har Pandemilaben i snitt en ung og relativt uerfaren arbeidsstyrke.
− Det er ingen tvil om at det siste året har medført svært høy belastning på enkelte ansatte. Det er noen få som både har hatt ansvar for å etablere rutiner og prosedyrer og lære opp nye ansatte, sier driftslederen.
Pandemilaben har også fått stifte bekjentskap med en lenge varslet mangel på bioingeniører. De har rett og slett ikke vært å få tak i. De fleste nyansatte er ingeniører, med bioteknologi i fagkretsen. Flere ansettelser skal det bli.
− Vi søker fremdeles etter folk. Tidshorisonten nå er vikariater ut året, sier Mugaas.
Hun roser de ansatte, som har holdt humøret og innsatsen oppe gjennom et år med høyt arbeidstempo, stadige endringer i rutiner og høye krav til svartider.
Oppgave 3: Finne lokaler
Da Pandemilaben startet opp, manglet de utstyr, folk – og lokaler. Sistnevnte ble løst på kort sikt ved at deler av forskningsseksjonen ved Avdeling for patologi måtte vente et helt år med å flytte inn i sine nye lokaler. Men innen februar 2021 måtte Pandemilaboratoriet finne et nytt sted å bo.
− I årets seks første uker flyttet vi hele Pandemilaboratoriet til nye ombygde lokaler på Ullevål, mens vi opprettholdt normal drift. Det er jeg stolt av, forteller prosjektleder Akselsen.
Timingen var god. Pandemilaben var akkurat på plass i nye lokaler da den tredje smittebølgen traff.
Det nye Pandemilaboratoriet er etablert i tilknytning til mikrobiologisk avdeling, og ligger i nærheten av det sentrale prøvemottaket - som har hatt en viktig rolle i mottak og fordeling av koronaprøver. I fremtiden vil lokalene være et beredskapslaboratorium og gjøre sykehuset bedre rustet til neste pandemi.
Oppgave 4: Lære nye metoder
Behovet for beredskap i form av utstyr, folk og areal er én læring fra året som har gått. Bioingeniørfaglig har pandemitiden vært som én eneste lang videreutdanning, forteller fagansvarlig Lise Andresen. Selve PCR-metoden var de godt kjent med fra før, men de har arbeidet med nye typer primere/prober og enzymer. De ansatte har lært seg å programmere og optimalisere ekstraksjonsinstrumentene på egen hånd, slik at de ikke har vært avhengig av leverandøren.
Ikke minst har Andresen og hennes kollegaer fått et intensivt lynkurs i helgenomsekvensering. Det var noe de bare hadde gjort i småskala tidligere. Fra februar 2021 har alle positive prøver blitt analysert to ganger, gang nummer to på jakt etter mutasjoner. Pandemilaben har egne PCR-oppsett for engelsk, brasiliansk og sørafrikansk mutant.
− Vi har hatt et veldig bra samarbeid med avdeling for medisinsk genetikk. Sekvensering var en metode vi lenge har ønsket å kunne gjøre. Nå har vi fått bred og god erfaring, sier Andresen.
I vinter og vår har den engelske varianten vært totalt dominerende blant de positive prøvene. I midten av mai fant Pandemilaben syv positive prøver med indisk variant. Nå planlegger de å etablere en PCR også for den indiske mutanten.
− Det er nok et eksempel på at vi ikke aner hva som kommer til å skje. Vi tenker at vi har alle analyser og metoder i boks, men så kommer det noe nytt. Da må vi kaste oss rundt igjen, sier Andresen.
Oppgave 5: Følge opp positive prøver
Pandemilaben har hatt opptil 375 positive prøver på én dag. Resultatene må rapporteres så fort som mulig. Til pasientene er det enkelt: De får svar elektronisk. Det gjør også de som jobber med smittesporing i Oslo og nærliggende kommuner, hvor de har et elektronisk varslingssystem på plass. Men Pandemilaben mottar hundrevis av prøver fra andre steder i landet, særlig fra Vestfold og Telemark. Når det er positive prøver derfra, og det kan det være mange ganger daglig, må svarene formidles per telefon.
− Vi har noen kommuneleger i Skien, Horten, Larvik og Tønsberg som vi har snakket ekstremt mye med dette året. Vi har stadig vekk 25 navn på blokka hvor vi må ringe og lese opp prøvesvar, forteller Andresen.
Alle positive prøver skal arkiveres og lagres. Så langt ligger mer enn 30 000 positive koronaprøver i frysere på Pandemilaben. Det er plass til flere; Pandemilaben har nettopp kjøpt enda en ny fryser.
En positiv konsekvens av korona er at laboratoriemedisin er blitt løftet og synliggjort som fag. Pandemilaben har hatt mye besøk fra presse og myndigheter.
− Som yrkesgruppe har bioingeniører fått mye oppmerksomhet. Laboratorieansatte blir sett på en helt annen måte nå, både internt på sykehus og av den øvrige befolkningen, mener fag- og kvalitetsleder Akselsen.
