«Hvorfor streiker vi ikke bare til vi får gjennomslag?»

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Hvorfor ikke bruke pandemien til å fremme lønnskrav og øke synligheten vår? Hvorfor er sykepleierne nok en gang de mest synlige?

Tall fra medieovervåkningsbyrået Retriever viser at bioingeniørene har blitt mer synlige i media under pandemien, og NITO har brukt den synligheten for å fremme bioingeniørenes sak. I kampen om medias oppmerksomhet har imidlertid sykepleierne en fordel av å være så mange, det er til sammen over 100 000 av dem.

Hva var vitsen med å gå til brudd og nesten til streik, når lønnsøkningen likevel ble svært lav?

Å bryte forhandlingene og gå i mekling synliggjør at vi er misfornøyde. Det har blitt sagt at NITO må bli tøffere, det har vi blitt. I 2019-oppgjøret tok vi tre foretak til mekling, i 2020-oppgjøret ble det brudd og mekling for åtte foretak.

I en mekling hører Riksmekleren på partene og legger frem en skisse til løsning. Men mekleren forsvarer også frontfagsrammen. Blir partene enige hos mekleren, havner rammen som regel på linje med frontfaget.

Hvorfor ble det ikke streik i år? Hvorfor ikke bare streike ved hvert eneste oppgjør, til vi får gjennomslag?

Mange ting påvirker vurderingene rundt streik eller ikke streik. I år spilte også de muterte koronavirusene en rolle. Det ble stor oppmerksomhet rundt disse virusvariantene rett før vi skulle i mekling. Risikoen var stor for at en streik ville bli stoppet med tvungen lønnsnemnd, med begrunnelsen fare for liv og helse. Når Rikslønnsnemnda avgjør oppgjøret, er det en tendens til at resultatet blir ganske likt arbeidsgivers tilbud.

Et av dilemmaene er hva man kan oppnå ved konflikt, opp mot hva man risikerer. Det er 20 helseforetak. Noen er i brudd, andre er blitt enige. Men ingen får oppgjøret sitt før alle er enige. Og hvis det blir streik og lønnsnemnd, havner virkningsdatoen for oppgjøret i spill. De som har virkningsdato 1. januar kan tape mye hvis datoen for når tilleggene får effekt blir flyttet langt ut i året. Ved disse forhandlingene ville de mistet oppgjør fra 01.01.2020, og ikke fått noe før fra 04.02.2021.

Risikoen for endret virkningsdato legger på en måte en demper på den reelle streikeretten. Man risikerer å bli straffet for å gå til streik.

Hva tjener egentlig en bioingeniør?

Det kommer helt an på hvilket helseforetak man jobber i, hva slags stilling, kompetanse og erfaring man har. Men generelt er jo lønna for lav, sammenlignet med hva den burde være.

Flere fagbioingeniører forteller at de er svært misfornøyde fordi de nå blir tatt igjen lønnsmessig av bioingeniører i grunnstilling med ti års ansiennitet. Er det slik overalt i landet?

Nei, det er forskjeller mellom helseforetakene.

De medisinsk-tekniske ingeniørene på min arbeidsplass tjener mye mer enn jeg gjør som bioingeniør. Vi har like lang utdannelse og jobber begge med avansert teknisk utstyr. Jeg synes bioingeniører burde hatt samme lønn som dem.

Jeg er ikke uenig i det. Når det gjelder årsakene til at det er blitt slik, kan de være flere. Jeg tror det blant annet har med forskjeller mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker å gjøre.

I et år som 2020, hvor bioingeniørers viktighet var så tydelig, hvorfor fikk ikke vi mer enn andre?

Frontfagsrammen, som Spekter holdt knallhardt på, ble bare halvparten av hva den var forventet å bli – før pandemien kom. Med en ramme på bare 1,7 prosent, opplever noen at overhenget spiser opp det som ellers ville vært å fordele. (Overheng er lønnstillegg fremforhandlet året før, som får budsjettvirkning året etter og trekkes fra rammen. Red.anm.)

Noe fikk vi til i 2020-oppgjøret, for eksempel å få hevet lønna for tiårstrinnet på stigen. Men samtidig ga Riksmeklerens forslag til løsning et resultat som fagbioingeniører var misfornøyd med. NITO blir stående i spagaten, fordi vi skal ivareta både medlemmer som er på stigen og medlemmer i fag- eller lederstillinger som ikke er det. Vi må bare velge den løsningen som alt i alt fremstår som den best mulige. Frustrasjonen bør rettes mot arbeidsgiver, som er svært steil i forhandlinger.

Hvis frontfaget uansett alltid styrer hva vi får, hvorfor bruke så mye krefter på lokale forhandlinger?

Fordi vi tross alt får til en del lokalt. For eksempel bedre startlønn enn andre i noen foretak, eller bedre ulempetillegg. Fordelen med sentrale forhandlinger er selvsagt at det er mindre jobb. Ulempen er at man får servert en standardløsning hvor alle får akkurat det samme.

Går det an å bytte forhandlingsmodell til å forhandle sentralt i stedet for lokalt?

Sentrale forhandlinger er ikke noe Spekter bare ville sagt ja til. Det ville trolig krevd streik i flere omganger.

Slik foregår forhandlingene i helseforetakene

Fase 1

SAN og Spekter møtes for å avtale frister for de lokale forhandlingene. SAN er forhandlingssammenslutningen NITO er med i. I helseforetakene er det NITO, Den Norske Jordmorforening og Norges Farmaceutiske Forening som står sammen i SAN.

Partene forhandler også om såkalte «sosiale bestemmelser» som er felles for alle arbeidstakerne. De sosiale bestemmelsene omhandler blant annet lønn under sykdom, forsikringer og ferie.

Disse forhandlingene finner gjerne sted i april. I 2020 ble alle forhandlinger utsatt på grunn av pandemien, lønnsoppgjøret ble derfor svært forsinket. I år er planen at forhandlingene går som normalt igjen.

Fase 2

Lokale forhandlinger i hvert enkelt helseforetak, om lønn, arbeidstid og andre tema. Lokalt forhandler hver organisasjon for seg. Partene kan be om bistand fra NITO og Spekter sentralt hvis de ikke blir enige.

Fase 3

SAN og Spekter undertegner enighetsprotokoll, eller forhandler om utestående spørsmål fra lokale forhandlinger hvor det ikke ble enighet. Hvis SAN og Spekter sentralt heller ikke kan bli enige, blir det mekling og eventuelt streik.

Mekling og streik

Før partene møtes hos Riksmekleren, leverer SAN plassoppsigelse for alle medlemmene i helseforetakene. Arbeidsgiver kan da ikke vite ved hvilke helseforetak det kan bli streik. Tillitsvalgte forbereder en mulig streik, og noen dager før meklingen starter leverer SAN plassfratredelse for de medlemmene som skal først ut i streik.

Partene får en tidsfrist for å bli enige og Riksmekleren legger frem en skisse til løsning. Blir det streik får den ett av to utfall – partene blir til slutt enige om en løsning, eller regjeringen stopper streiken med lov om tvungen lønnsnemnd.