Av Kirsti Berg, vitenskapelig redaktør
Annethvert år samles bioingeniører fra en rekke land til kongress i regi av International Federation of Biomedical Laboratory Science (IFBLS). I 2020 skulle Danske Bioanalytikere (dbio) være vertskap, så satte covid-19 en midlertidig stopper for arrangementet.
24.-28. august i år ble København-kongressen endelig en realitet. Bioingeniører fra alle verdensdeler var representert, til sammen var det cirka 700 deltakere.
557 kom fra vertslandet, 37 fra Norge, 36 fra Sverige og 11 fra Finland. Mens store land som USA og Canada stilte med henholdsvis tre og én. De nordiske landene har tradisjon for å stille mannsterkt opp på verdenskongresser, også når arrangementet ikke er i egen «bakgård». Men i år bidro nok pandemien til en ekstra ujevn fordeling av deltakere.
Omskriver historien med DNA-analyser
Disse fem dagene i København fikk vi oppleve et bredt faglig og sosialt program. Vi var innom foredrag og postere om metodetilpasninger og metodeutvikling innen de fleste bioingeniørfaglige felt, preanalytiske utfordringer, pasientnær analysering, kvalitetskontroll, framtidas diagnostikk og persontilpasset medisin, nye biomarkører og metoder og nytt om bioingeniører som diagnostiske samarbeidspartnere.
I tillegg kom utdanning, undervisning og videreutdanning for bioingeniører, ergonomi på arbeidsplassen - med blant annet tilpasning av skotøy for å unngå smerter i rygg og føtter – og bruk av maskinlæring (AI), for å nevne noe. Her er noen smakebiter:
Professor i geogenetikk, Eske Willerslev, åpnet det faglige programmet med et fyrverkeri av et foredrag. Den verdensberømte danske forskeren startet som eventyrer, men reisevirksomheten utviklet seg til å bli mer og mer vitenskapelig. Han har utført systematiske DNA-analyser på materiale fra utdødde dyr - og etter hvert mennesker. Arbeidet førte til nye oppdagelser om hvordan folkevandringene i verden har foregått – og at vikinger ikke var en spesifikk etnisk gruppe fra Skandinavia. Å være viking var mer en livsstil, som omfattet individer fra alle deler av Europa.
Europeisk satsing på videreutdanning
Videreutdanning og mangel på en formell master i bioingeniørfag var tema på en av sesjonene på kongressen. Selv om mange bioingeniører både i inn- og utland har tatt master og PhD, er savnet av en direkte videreutdanning i bioingeniørfaget stort.
Fernando Mendes, bioingeniør, forsker og president i den europeiske bioingeniørorganisasjonen (EPBS) fortalte om prosjektet MARBLE, som er et europeisk masterprogram i bioingeniørfag. Dette er et samarbeid mellom undervisningssteder i Portugal (Coimbra), Østerrike (Wien), Irland (Dublin) og Sverige (Gøteborg). Studentene vil ha base i Coimbra, men vil hospitere ved de andre studiestedene i tre - fire uker. Opptakskravet er at man har en bachelor i bioingeniørfag.
Studenter på kongress
Bioingeniørstudenter deltar også på verdenskongressen. Fra Norge og NITO-studentene deltok Martine Sandberg og Vilde Linnea Gullovsen, begge bioingeniørstudenter på OsloMet. Under sesjonen «Future work life» presenterte de tanker og ideer om utdanningen.
Jeg møtte dem på gallamiddagen, hvor de fortalte at de hadde storkost seg og syntes det å delta på en verdenskongress både var spennende og lærerikt. Ikke minst det å møte andre studenter fra Skandinavia og diskutere forskjeller og likheter i utdannelsen og kulturen, og håp for framtida etter endt utdanning.
En annen blid student jeg traff var Annemette Hansen fra Danmark og professionshøjskolen Absalon i Næstved, som deltok for første gang på kongress med posteren: “An app as a medical device - an innovative idea for patients who suffers from psoriasis”.
Posteren var basert på et innovasjonsprosjekt fra høgskolen, som hun har utviklet videre.
Som sine norske kolleger var Hansen fornøyd med kongressen.
- Det er noe helt spesielt, det å kunne samles på tvers av landegrenser og dele kunnskap og diskutere med andre bioingeniører.
Antibiotikaresistens – medisinens klimakrise
«Why does it hurt when I pee” er tittelen på en Frank Zappa-låt, visstnok skrevet på bakgrunn av at to i crewet hans fikk gonoré.
Med den historien innledet professor i infeksjonsmedisin, Dag Berild fra Norge, sitt foredrag om antibiotikaresistens. Gonoré eller Neisseria gonorrhoeae, kan fortsatt kureres. Men det kan det bli slutt på om den negative utviklingen fortsetter.
- Vi er i en post-antibiotisk æra, var Berilds dystre beskjed til kongressdeltakerne. Antibiotikaresistens er som en tikkende bombe. All antibiotikabruk fører til resistens, og vi står overfor en global krise. Antibiotikaresistens er rett og slett medisinens klimakrise - men den kan ennå reverseres hvis verden handler nå!
Avsluttet med dansk hygge
Konferansen ble avsluttet med et foredrag om en antropologisk studie av begrepet hygge, som danskene har utviklet som sitt eget varemerke. Hygge er noe annet enn lykke – det er en sosial og situasjonell følelse av velvære.
En passende slutt på en kongressopplevelse som var nettopp det – hyggelig!
- - - - - - - - - - -
Fra Ålesund med preanalyse-studie
Bioingeniørene Beate Eikrem og Maria Jacobsen fra Ålesund sjukehus holdt et spennende foredrag. Det var basert på en observasjonsstudie av personell på dialyseavdelingen, i prøvetaking og prøvehåndtering.
Studien avdekket flere feil som blant annet mangel på identifisering av pasientene og mangelfull blanding av prøverør. Eikrem og Jacobsen konkluderte med at det er viktig å ha gjentatt opplæring og god dialog med de ulike profesjonene, for å hindre preanalytiske feil.
- - - - - - - - - - -
Nordlandssykehuset var sterkt representert
Blodbanken ved Nordlandssykehuset var godt representert med fire delegater – alle med posterbidrag.
De stortrivdes i den danske hovedstaden, men savnet flere bidrag fra eget fagfelt. Selv bidro de til å øke andelen med to flotte postere innen transfusjonsmedisin. Blant annet en spennende kasuistikk om rhesusuforlikelighet i svangerskap der både mor og barn er 0 RhD negativ.
