Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
Det er Sykehuset Innlandet som i en årrekke har vært interessert i å få sin «egen» bioingeniørutdanning. Ønsket om et slikt tilbud ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har sammenheng med helseforetakets rekrutteringsutfordringer.
Senest i januar i år skrev Bioingeniøren om at bioingeniørstillinger stod ubesatte i Innlandet. Mangelen på bioingeniører hadde lenge vært et problem, men pandemien gjorde det enda verre.
Det ligger altså an til at første studentkull fra HINN har et godt lokalt arbeidsmarked når de får vitnemålene sine våren 2024.
51 har takket ja
Den ferske bioingeniørutdanningen, som er landets åttende, har Elisabeth Ersvær som studieprogramansvarlig. Hun kommer fra samme type stilling hos bioingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
I skrivende stund er det ennå en ukes tid til studentene ankommer. Ersvær ser frem til å møte de kommende bioingeniørene, og sier hun er trygg på at den nye utdanningen kan tilby et sterkt fagmiljø og et godt undervisningstilbud.
51 søkere er tilbudt plass og har takket ja.
- Det er planlagt 40 studieplasser, men det er vanlig å overbooke, sier Ersvær.
Studiestedenes praksis med overbooking er ofte et diskusjonstema rundt studiestart. Studentorganisasjonene er gjerne kritiske til praksisen. Men utdanningsinstitusjonene mener de er nødt, fordi det pleier å være en del studenter som ikke møter opp ved studiestart eller slutter etter kort tid.
- Om det blir flere enn 40 studenter skal vi uansett greie det, mener Ersvær.
Sterkt bioteknologimiljø
- Hva blir utdanningen ved HINN sitt særpreg? Innlandet har jo et sterkt bioteknologimiljø, blant annet innen fisk, husdyr, genetikk og avl.
- Det stemmer. Forskningsmessig tror jeg vi slik sett skiller oss litt ut. Men metodene er jo overførbare. Vi har blant annet høy forskningsekspertise innen celle- og reproduksjonsbioteknologi, molekylærgenetikk, bioinformatikk og bio-oppdagelse, sier Ersvær.
Hun understreker imidlertid at den nye bioingeniørutdanningen følger samme forskrift og dekker de samme kompetanseområdene som de sju andre utdanningene. Studentene skal uteksamineres med samme læringsutbytte som bioingeniører fra de øvrige utdanningsstedene.
Sykehuset vil prioritere studentene
Bioingeniørutdanningen ved HINN er plassert i Institutt for bioteknologi, som ligger under Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi. Instituttet har også en master i næringsrettet bioteknologi, et internasjonalt studium i bioteknologi og en Ph.d.-utdanning i anvendt bioteknologi. HINN samarbeider tett med Heidner Biocluster, som presenterer seg som en ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon.
Ersvær tror det kan bli en vinn-vinn-situasjon at medisinsk laboratoriekompetanse nå møter et næringsrettet bioteknologimiljø i samme institutt.
Den nye utdanningens bioingeniøridentitet sikres ved at det er ansatt bioingeniører, forteller hun. Ansatte ved Sykehuset Innlandet vil ha kombinerte stillinger og bidra i undervisningen av studentene, og det kan bli noe mer ekstern praksis i helsetjenesten enn andre utdanninger har.
- Vi er nye og har ikke råd til alle instrumentene ennå. Da må studentene oftere ut på sykehus, sier Ersvær.
Ifølge høgskolens nettside inn.no, har Sykehuset Innlandet forpliktet seg til å prioritere studentene fra den nye utdanningen.
