Slutt på spyttesting for SARS-CoV-2

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

10. mars gikk startskuddet for et pilotprosjekt for å masseteste elever på videregående skoler i Oslo for SARS-CoV-2 ved bruk av spyttprøver. Tre dager senere ble skolene stengt, og prosjektet satt på vent. Status etter tre dagers drift var rundt 220 prøvekit delt ut ved én enkelt skole (Stovner videregående). Om lag 90 spyttprøver ble mottatt og analysert. Ingen av prøvene var positive for SARS-CoV-2.

Noen uker senere er det klart at det ikke blir flere spyttprøver fra skoleelever med det første, selv om skolene åpner igjen.

− Vi rakk så vidt å komme i gang før skolene ble stengt. Nå er prosjektet med spyttesting av skoleelever i Oslo lagt på is, forteller Einar Pedersen Svartsund, bioingeniør og leder for laboratorieavdelingen i Fürst Medisinsk Laboratorium.

Fürst har hatt i oppdrag å utvikle logistikken og analysere spyttprøvene. Målet var opprinnelig å koronateste 49 000 Oslo-elever i syv uker, med 5000-7000 spyttester i uken. Dette blir det ikke noe av. Oslo kommune skal fortsette å screene skoleelever for korona. Men testmetoden blir hurtigtester, ikke spyttprøver.

− Spyttprøver er en god testmetode, men kommunen hadde kommet lenger i arbeidet med fremre neseprøve. Ettersom det dessverre ikke var kapasitet til å videreføre begge testmetoder som prøveprosjekt, valgte kommunen å satse på fremre neseprøve i denne omgang, sier Ida Susanna Fattah.

Hun er assisterende kommuneoverlege i Helseetaten, Oslo kommune, og leder for spyttprøveprosjektet.

Ulike metoder for massetesting

Oslo kommune har hatt flere pilotprosjekt med massetesting. Spyttprøver av elever på videregående skole var ett av dem. Et annet var i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) for å screene studenter og ansatte. Her ble alle som skulle innom Blindern oppfordret til å ta en hurtigtest én gang i uken. Erfaringene var gode, og nå skal et lignende prosjekt i gang på de videregående skolene i kommunen.

Det er først og fremst logistiske og praktiske årsaker til at Oslo kommune velger å bytte prøvemetode, forteller Fattah. En lærdom var at spyttesting av ungdom var svært ressurskrevende. Det gikk blant annet mye tid til digital utvikling og journalføring.

− Vi innså fort at for å klare å lage et bærekraftig og skalerbart prosjekt kunne ikke screening journalføres som helsehjelp. I tillegg måtte vi ha personell til stede på de ulike skolene for å sikre utlevering og innsamling av prøver, samt forberedelse av prøver til transport, påpeker Fattah.

Kommunen måtte ha to-tre personer til stede per skole. Med tanke på at Oslo har 40 videregående skoler og 163 grunnskoler, blir det store tall hvis spyttprosjektet skulle skaleres opp.

Sprengt kapasitet på laboratoriene

Kapasiteten på laboratoriene var en annen utfordring. Hvis alle elevene i Oslo skulle testes via spyttprøver, måtte laboratoriekapasiteten økes betydelig.

− Vi må fortsatt kunne ivareta testing av den øvrige befolkningen på teststasjoner og feberpoliklinikker, understreker Fattah.

Fordelene med å bruke hurtigtester er at de ikke krever store helsefaglige ressurser verken på skolene eller på laboratoriene. Helsedirektoratet har gitt grønt lys for at massetesting med fremre neseprøve kan gjennomføres uten helsepersonell til stede. Dersom en elev får en positiv hurtigtest, må han eller hun ta en vanlig PCR-test. Først da blir laboratoriene involvert.

Oslo kommune skal prøve ut screening med hurtigtest ved to videregående skoler i to uker. Deretter vil kommunen gradvis utvide med flere skoler. Målet er å være i gang med hurtigtesting på alle videregående skoler i løpet av mai.

Verdifull erfaring fra spyttprosjekt

Pilotprosjektet med spyttesting av skoleelever fikk kort levetid. Men det var ikke bortkastet, mener både Svartsund og Fattah.

− Vi har sett at spyttprøver er egnet for analyse av SARS-CoV-2, og at rutinene fungerer. Nå har vi systemene vi trenger på plass, sier Svartsund.

Tidligere har flere fagfolk uttrykt skepsis mot bruk av spyttprøver. Skeptikerne har vist til at spytt har relativt høy viskositet, som kan gjøre analysearbeid utfordrende. De har vært bekymret for klin og søl, og særlig redde for å få smitte inn på laboratoriet.

− Våre erfaringer er at prøverørene vi har fått inn har vært rene og pene. Spyttprøvene har ikke skapt problemer for pipetteringsroboten vår eller andre instrumenter, forteller prosjektrådgiver og molekylærbiolog Marie Synøve Hasberg Gran hos Fürst.

Om ikke skoleelevene i Oslo skal spyttestes i denne omgang, er testmetoden fremdeles aktuell for andre grupper av befolkningen. Fürst er allerede i gang med å analysere spyttprøver på vegne av Forsvaret. Oslo kommune ønsker å bruke spyttprøver til å teste ulike yrkesgrupper, blant andre barnehageansatte.

− Spyttprøver har vist seg å være en god testmetode fordi prøven kan tas på egen hånd, og det er tilstrekkelig med digital undervisning før man gjennomfører testen. Det er ikke utelukket at man ser nærmere på testmetoden når man får bedre kapasitet fremover, konkluderer assisterende kommuneoverlege Fattah.