Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
I forrige nummer skrev Bioingeniøren om en uønsket, men vanlig hendelse på sykehus: Pasienter som kommer med nedsettende og diskriminerende ytringer mot ansatte. Bioingeniører flere steder i landet har opplevd pasienter som nekter «sånne som deg» å ta blodprøve av dem. Likevel er det lite diskusjon på utdanningene og kursene til Bioingeniørfaglig institutt (BFI) om hvordan man skal håndtere diskriminering fra pasienter.
− Norsk helsetjeneste mangler kunnskap om rasisme og diskriminering. Her bør utdanningene og fagforeningene komme på banen, mener Akhenaton Oddvar de Leon, leder av Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Lisa Husby, leder av Bioingeniørfaglig institutt, hilser utfordringen velkommen.
− Vi kan helt klart gjøre mer enn vi har gjort hittil, sier Husby.
BFI har hittil ikke kartlagt omfanget av diskriminering blant sine medlemmer. Fagforeningen har ikke arrangert egne kurs om temaet, og diskriminering fra pasienter står svært sjelden på agendaen på BFIs årlige lederdager.
Vil ha diskriminering på dagsorden
Det ønsker BFI-lederen å gjøre noe med. Derfor har Husby foreslått diskriminering som tema for programkomiteen for høstens lederdager. Hvordan håndtere rasisme fra pasienter vil også være relevant for BFIs kurs i blodprøvetaking. Kanskje skal også de yrkesetiske retningslinjene presiseres.
− BFI ønsker å bidra til å finne gode løsninger i samarbeid med arbeidsgiverne og utdanningene. Vi har et felles ansvar for å bevisstgjøre ledere og nåværende og fremtidige ansatte, understreker Husby.
Hun har en særlig oppfordring til ledere om å kartlegge hvor mange av de ansatte som har opplevd diskriminerende og rasistiske ytringer fra pasienter, og sette av tid til å diskutere temaet.
− Det er viktig at alle ansatte på arbeidsplassen har en felles forståelse av hva man skal gjøre hvis slike situasjoner oppstår, mener Husby.
Hva gjør utdanningene?
Bioingeniøren har spurt de ulike studiestedene i hvilket omfang diskriminering og rasisme er et tema på bioingeniørutdanningen. Svarene viser at utdanningene i varierende grad forbereder studentene på å møte fordommer og rasisme i arbeidslivet.
OsloMet
I forrige nummer av Bioingeniøren fortalte studieleder Heidi Andersen ved OsloMet at diskriminering fra pasienter tas opp før studenter skal ut i første praksis. Ellers blir diskriminering og rasisme snakket lite om.
− Vi kan absolutt legge mer vekt på temaet, sa Andersen.
Høgskolen på Vestlandet (HVL)
Diskriminering er ikke et eget tema på bachelorutdanningen i Bergen. Flerkulturell kommunikasjon tas opp, men da handler det om hvordan kommunisere med flerkulturelle pasienter og kolleger.
− Hovedgrunnen til at vi ikke har dette oppe som et eget tema er nok at vi ikke har hatt noen tilfeller av rasisme hos oss så langt, sier studieprogramansvarlig Line Wergeland.
HVL har ikke noe opplegg for å forberede studenter på å møte, oppleve eller være vitne til diskriminering og rasisme i praksis og i yrkeslivet. Høgskolen har heller ikke rutiner for å følge opp studenter som blir utsatt for diskriminering.
− Per i dag har vi ikke fått noen tilbakemeldinger om slike episoder fra våre studenter. Vi vil sjekke med praksisfeltet i Helse Vest om dette er et problem de ser. Hvis det er et økende problem her på Vestlandet, vil vi ta dette inn som tema for våre studenter, sier Wergeland.
NTNU Ålesund
Ved NTNU Ålesund er diskriminering et tema i etikkfaget.
− Diskriminering diskuteres i studentgruppene under veiledning og vi har små prosjekter om dette i timene. Temaet kommer igjen i mange av diskusjonene i dette faget, forteller studieleder Anne Synnøve Røsvik.
NTNU Ålesund har oppfølgingsrutiner i forbindelse med praksis i primærhelsetjenesten og i sykehus. Praksisveileder har samtaler med studentene før og etter pasientmøter, og i forbindelse med opphold og møte med ansatte i praksisfeltet.
Høgskolen i Innlandet (HiNN)
Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) er nyopprettet, med opptak av studenter første gang høsten 2021.
Studieprogramansvarlig Elisabeth Ersvær viser til at ulike emner i utdanningen vil ta opp blant annet tverrkulturell kommunikasjon, konfliktløsning, likestilling og ikke-diskriminering. Etisk refleksjon og handlingskompetanse i situasjoner som kan omfatte diskriminering og rasisme vil også inngå i utdanningen.
Ersvær kan ikke si noe konkret om omfanget av diskriminering som tema på bachelorutdanningen, eller om diskriminering fra pasienter vil bli behandlet spesielt.
− Vi ønsker å gjøre diskriminering og rasisme til et tema på de årlige seminarene våre for praksisveiledere sier Ersvær.
Universitetet i Tromsø (UiT)
Diskriminering og rasisme har hittil ikke vært tema på bachelorutdanningen i Tromsø.
− Men det er absolutt et aktuelt tema å ta opp, selv om byen vi bor i vurderes som svært inkluderende, mener universitetslektor Kirsti Hokland.
Studentene i Tromsø lærer om likestilling, likeverd og mangfold i felleskurset første studieår. Bortsett fra det har UiT ingen opplæring som forbereder studentene på at de kan møte diskriminering og rasisme i praksis og yrkeslivet. UiT har per i dag ikke rutiner for å følge opp studenter som blir utsatt for diskriminering, og har ingen erfaring med problematikken.
Høgskolen i Østfold (HiØ)
På bioingeniørutdanningen i Østfold snakkes det åpent om at det kan forekomme diskriminering og rasisme i arbeidslivet når de underviser i etikk, kommunikasjon og samhandling. Studentene får blant annet utdelt et kasus til diskusjon. Kasuset er et møte med en pasient som kommer med rasistiske ytringer.
Studieleder Beathe K. Granerud forklarer at i gammel studieplan ble all undervisning i etikk, kommunikasjon og samhandling gjennomført i første studieår.
− Vi opplevde at studentene ikke hadde nok erfaring med fagfeltet til å oppleve undervisningen som relevant, sier hun.
I den nye studieplanen, som trådte i kraft i august 2020, vil undervisning og diskusjon rundt diskriminering og rasisme tas både i første og tredje studieår. HiØ ser også på muligheten for å få det inn i forberedelse til ekstern praksis i andre studieår.
− Tilbakemeldingene fra studentene er at de opplever temaet som relevant. De setter pris på at vi forbereder dem på at dette vil kunne bli en utfordring i arbeidslivet. Mange kommer med egenopplevde eksempler og erfaringer og praten går lett i diskusjonsgrupper rundt temaet, forteller Granerud.
Bioingeniørutdanningen ved NTNU Trondheim og Universitetet i Agder har ikke besvart Bioingeniørens henvendelse.
Les også artikkelen «Jeg ønsker ikke at en som deg skal ta blodprøve av meg»
