Fem millioner i prosjektstøtte til bioingeniørutdanningene

Åtte utdanninger, ni helseforetak og én privat aktør skal samarbeide om felles mål: Å tette gapet mellom utdanning og arbeidsliv. Illustrasjon iStockphoto

Aktuelt

Fem millioner i prosjektstøtte til bioingeniørutdanningene

Prosjektet skal tette gapet mellom utdanning og arbeidsliv - og gjøre bioingeniørutdanningene mer relevant for arbeidslivet.

Publisert

Endret

Av GRETE HANSEN, journalist

- Dette blir et felles produkt som skal ha stempel fra alle bioingeniørutdanningene, sier Elisabeth Ersvær, leder for prosjektet.

Hun forteller at åtte helseforetak og Fürst medisinsk laboratorium også er samarbeidspartnere.

- Det er GULL – og ganske unikt – at vi har fått i stand et slikt samarbeid. Meg bekjent er ikke det gjort før, sier prosjektlederen, som er førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Innlandet (HiNN).

Fremragende søknad

Den gode nyheten ble sluppet like før jul. Da kunngjorde Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse hvem som var blitt tildelt støtte for 2021. Overskriften for tildelingene var «Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning». Ersvær og kollegene ved de andre utdanningene hadde søkt om 4,95 millioner til sitt prosjekt – og det fikk de.

De 56 søknadene som direktoratet fikk inn, ble vurdert på en skala fra 1 til 7 der 1 er dårlig og 7 fremragende. 19 fikk støtte. Søknaden fra bioingeniørutdanningene oppnådde 6,3 poeng. «Tildelte prosjekter er nyskapende, ambisiøse og har potensiale for å være rollemodeller i sektoren», skriver direktoratet.

- Jeg tolker dette som at vi har levert en god søknad. For «arbeidslivsrelevans» oppnådde vi hele 7 poeng, sier Ersvær.

Tredelt prosjekt

Prosjektet består av tre «arbeidspakker». Det som kommer til å ta mest plass er ifølge prosjektlederen «case-banken» som er beskrevet i Bioingeniøren tidligere (6 2021). En case-samling skal bygges opp og den skal være tilgjengelig for både studenter, lærere og praksisveiledere. Hensikten er å tette gapet mellom campus og arbeidslivet. Mange av casene skal digitaliseres, men ikke alle.

- Digital læring er først og fremst individuell. Det er bra, men vi trenger også samarbeidslæring på campus, sier Ersvær. Hun forteller at prosjektet også skal utvikle konkrete prototyper på løsninger – og at innovasjon skal stå sentralt.

Kick-off i vår

Noe av det første som nå skal skje er å ansette en prosjektkoordinator i 50 prosent stilling. Helst en bioingeniør, men ikke nødvendigvis, sier Ersvær. Stillingen blir treårig – akkurat som prosjektet.

En del av av pengene skal brukes til å lønne prosjektkoordinatoren, men de skal også sørge for fysiske fellessamlinger og workshops for undervisere, labledere og praksisveiledere fra hele landet.

- Akkurat nå gleder jeg meg til kick-off-samlingen som vi skal ha i løpet av våren. Det er da prosjektet virkelig begynner, sier Elisabeth Ersvær.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Prosjektet «Nasjonalt systematisk samarbeid for videreutvikling av arbeidslivsrelevans i bioingeniørutdanningene» 

  • Treårig prosjekt som er forankret i «Nasjonalt fagorgan for Utdanning og Forskning innen Bioingeniørfag» (nfo-bioingeniørfag.no).
  • Har fått tildelt 4,95 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
  • Samarbeid mellom de åtte bioingeniørutdanningene i Norge, åtte helseforetak (Haukeland universitetssjukehus, Akershus universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus, Helse Fonna, Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Møre og Romsdal, Sykehuset Innlandet) og Fürst medisinsk laboratorium.

Stikkord:

Utdanning