Kraftig økning i forbruket av humant immunglobulin

Forbruket av humant immunglobulin i Norge økte med 55 prosent i perioden 2016 til 2020. Innkjøpskostnadene økte med 119 prosent i samme periode. Det viser en kartlegging Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort, etter oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder.

Humant immunglobulin fremstilles av plasma fra blodgivere. Norge er ikke selvforsynt. Verdens største leverandør av blodplasma er USA, hvor giverne får betalt. Norge – og mange andre land – er i praksis avhengige av donasjoner i USA for å få nok plasmaderiverte legemidler.

Humant immunglobulin brukes både mot tilstander hvor effekten av behandlingen er dokumentert, og mot sykdommer hvor en mulig gunstig virkning er usikker, skriver FHI i rapporten «Effekt og forbruk av humant immunglobulin: Forenklet metodevurdering – kartlegging». Instituttet påpeker at forbruket av humant immunglobulin vil øke i årene som kommer, blant annet fordi et stigende antall pasienter vil få immunsvikt etter gjennomgått kreftbehandling. Skulle det oppstå legemiddelmangel, vil ikke alle pasienter kunne få humant immunglobulin.

Rapporten viser at det er regionale forskjeller i forbruket av humant immunglobulin i Norge. I forhold til størrelsen på befolkningen, bruker Nordland, Troms og Finnmark opp mot tre ganger mer enn fylkene med lavest forbruk, som er Trøndelag og Vestland.