Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
I august 2020 begynte 42 studenter på bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ). I oktober 2022 består kullet av bare 22 studenter. Det vil si at 20 personer har sluttet eller tatt pause fra studiet. Frafallet er rekordhøyt. I et vanlig år uteksaminerer HiØ mellom 30 og 40 bioingeniører.
– Det kan være tilfeldigheter som spiller inn, men vi tror noe av det høye frafallet skyldes koronapandemien, sier Anette Lie-Jensen, undervisningsleder ved HiØ.
Høstens tredjeklassinger fikk en studiestart ulik alle andres. Som ferske høgskolestudenter møtte de digital undervisning, stengte lesesaler og avstandskrav. I månedsvis. Studentlivet ble en strøm zoom-forelesninger i stua eller på soverommet. Kollokvier foregikk i digitale grupperom med medstudenter man ikke hadde truffet fysisk.
– Mange av de som begynte høsten 2020 lærte seg nok aldri helt å være studenter. Kanskje gikk de glipp av en grunnleggende forståelse av hva som kreves for å gjennomføre bioingeniørstudiet, undrer Lie-Jensen.
HiØ er ikke alene om å oppleve høyt frafall blant koronakullene. Også bioingeniørutdanningene i Agder og Trondheim melder om at det er flere enn normalt som slutter. I Tromsø, Ålesund og Bergen, derimot, er frafallet blant 2020-kullet omtrent som vanlig (se nederst i artikkelen).
Flere stryker på eksamen
Ved bioingeniørutdanningen ved OsloMet var det 86 studenter første skoledag høsten 2020. Det er redusert til 55 tredjeårsstudenter per i dag. Imidlertid er denne nedgangen ikke så stor sammenlignet med kullet som virkelig skiller seg ut i Oslo: Årets andreklassinger, altså studentene som begynte høsten 2021. I høst består andreklasse av bare 52 studenter (ned fra 86 ved studiestart). Rekordhøy strykprosent er noe av årsaken.
– Vi har aldri hatt så mange studenter som har strøket i emner i første klasse. De har heller ikke stått på konteeksamen, og da må de vente til neste år for å prøve igjen, sier studieleder Heidi Andersen.
Det er ikke uvanlig at en del studenter stryker i kjemi og anatomi, som er emner som tas før jul første studieår ved OsloMet. I fjor strøk mer enn én av fem bioingeniørstudenter (23 prosent) på kjemieksamen. Det er litt flere enn i 2020 (19 prosent), men samme strykprosent som i 2019.
Forskjellen er at de dårlige eksamensresultatene fortsatte i andre halvår av første klasse. Våren 2022 strøk 21 prosent av førsteklassingene på eksamen i biokjemi og cellebiologi ved OsloMet. Vanligvis ligger strykprosenten i dette faget rundt 5-7 prosent.
– Vi opplever at studentene ikke kan studieteknikk og ikke vet hvordan de skal forberede seg til eksamen, forteller Andersen.
Gode på papiret
Paradokset er at studentene som begynte høsten 2021 hadde rekordhøyt karaktersnitt fra videregående skole. På papiret har bioingeniørutdanningen ved OsloMet aldri hatt bedre studenter. Men dette er studenter som ikke hadde en eneste eksamen i løpet av de to siste årene på videregående skole. De har utelukkende standpunktkarakterer på vitnemålet fordi myndighetene valgte å avlyse alle eksamener i videregående skole i 2020 og 2021 (og 2022).
– Studentene kommer inn med en haug femmere og seksere fra videregående, men flere stryker enn noen gang. Vi undrer om en femmer nå er like god som en femmer før korona, påpeker Andersen.
Bioingeniørutdanningen er ikke den eneste som opplever høy strykprosent og stort frafall. Anne Berit Walter er studieleder på bachelor- og masterutdanningen for farmasi ved OsloMet. Hun forteller at blant studentene som begynte på farmasistudiet høsten 2020 og høsten 2021 er frafallet over 30 prosent. Vanligvis mister de 10-20 prosent i løpet av første studieår.
– Dette har vi ikke sett før. Det er utfordrende med tanke på at det er stor mangel på farmasøyter i Norge, akkurat som for bioingeniører, sier Walter.
Mangler eksamenstrening
– De to siste årene har vi erfart at en del av studentene har liten forståelse for hva som kreves av dem, de vet lite om hvordan man får gode studievaner, og de er uforberedt på hva som kreves til eksamen, mener Walter.
Studielederens inntrykk er at mange studenter velger å studere hjemmefra. De møter opp til obligatorisk aktivitet på laboratoriet, men deltar i mindre grad på forelesninger og seminarer som ikke er obligatoriske. De er rett og slett lite til stede på campus.
– Kanskje har de blitt for vant til hjemmeundervisning under korona? Vi har inntrykk av at mange av studentene som er på campus og deltar på undervisningsaktiviteter gjør det bedre enn de som blir hjemme, sier Walter.
Hun minner om at høy strykprosent og høyt frafall er dårlig nytt for alle. Arbeidslivet trenger både farmasøyter og bioingeniører. Utdanningene uteksaminerer ikke nok kandidater. Og studentene får en tøff start på utdanningsløpet.
– Nå gir starten på studielivet mange studenter en personlig knekk, påpeker Walter.
Én av tre har sluttet
Alle bioingeniørutdanningene «overbooker» første året på studiet. Det er fordi erfaring tilsier at en del studenter slutter i løpet av studiets første uker, blant annet fordi de kommer inn på andre studier med høyere prioritet. Så noe frafall i løpet av første studieår er helt vanlig.
Men blant studentene som begynte på bioingeniørutdanningene høsten 2020 ved Høgskolen i Østfold, OsloMet, Universitetet i Agder og NTNU Trondheim, er frafallet høyere enn normalt. Ved disse fire utdanningene er frafallet på godt over 30 prosent (se tabell).
Bioingeniørutdanningene i Ålesund, Tromsø og Bergen melder om «normalt» frafall.
Det betyr at mer enn én av tre studenter som begynte på bioingeniørutdanningen i Oslo, Agder, Østfold eller Trondheim høsten 2020, nå har sluttet eller tatt pause fra studiet.
