Søker bioingeniører som brenner for fag og profesjon

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

– Vi søker kandidater som brenner for bioingeniørfaget og profesjonen vår. Vi leter etter bioingeniører som har lyst til å bidra og som ønsker å påvirke hva BFI skal jobbe med i årene fremover, sier Marie Nora Roald, til daglig seksjonsleder ved Ålesund sjukehus.

Sammen med Tove Hvassing fra Nordlandssykehuset og Anita Thornquist fra Bærum sykehus utgjør Roald BFIs rekrutteringskomité. Deres oppgave er å sikre at det er nok kandidater til valget på nytt fagstyre og yrkesetisk råd. Det lyktes rekrutteringskomitéen godt med ved forrige valg. I 2019 var det nemlig rekordmange kandidater til de 11 vervene som skal bekles. 21 bioingeniører stilte til valg, en solid økning fra valget i 2016. Da stilte kun 13. Ikke minst, for første gang på lenge var det i 2019 flere kandidater til både leder- og nestlederverv.

Det gleder Roald. Hun mener styre og råd trenger jevnlig utskifting.

– Vi ønsker et reelt valg. Selvsagt skal styre- og rådsmedlemmer rekke å bli varme i trøya, og vi er opptatt av kontinuitet. Samtidig er det viktig å få inn nye røster og nye øyne slik at vi ikke blir gående i samme tralt, sier hun.

Aktiv rekruttering

Rekrutteringskomitéen arbeider aktivt for å skaffe enda flere gode kandidater til årets valg. De følger med på hvem som engasjerer seg i debatter i Bioingeniøren og på sosiale medier. De ser på hvem som har stilt til valg tidligere og som er aktive i rådgivende utvalg i dag. De oppfordrer personer i egne og andres nettverk til å komme med tips og anbefalinger.

– Per nå har vi en herlig smørbrødliste med navn som vi skal ta kontakt med de neste ukene. Men vi ønsker oss flere potensielle kandidater, og vi blir veldig glade om folk melder sin interesse, oppfordrer Roald.

Det er noen spørsmål som går igjen når folk blir spurt om de vil stille til valg: Hva vil vervet kreve? Hvor mye tid vil det ta? Er det ikke andre som er mye bedre egnet enn meg?

Roald legger ikke skjul på at et tillitsverv i fagstyret er krevende. Det er møter 6 ganger i året, sakspapirer skal leses, møter forberedes. Og det kan blåse på toppene. Ikke alle er enige i beslutninger som fagstyret tar.

– Du må ville det, og være villig til å legge inn en innsats. Men jeg garanterer at du får utrolig mye igjen, understreker Roald.

Hun trekker frem muligheten til å påvirke og sette agendaen for BFIs arbeid. I tillegg lærer man om hva som rører seg utenfor egen arbeidsplass. Man bygger nettverk. Og man kan engasjere seg i bioingeniørfaglige spørsmål både nasjonalt og internasjonalt.

Alle kan bidra

Til innsigelsen at det «helt sikkert er noen andre som kan dette bedre enn meg» har Roald bare én ting å si:

– Alle har noe å bidra med. Bioingeniører må ikke være så beskjedne.

Til yrkesetisk råd ønsker rekrutteringskomitéen seg enhver bioingeniør med en undrende grunnholdning og interesse for etiske spørsmål.

– Det er en anledning til å reflektere rundt egen profesjon, mener Roald.

I leting etter kandidater legger rekrutteringskomiteen vekt på geografisk spredning, kjønn, alder, etnisitet og variasjon i fagbakgrunn.

– Vi ønsker kandidater som representerer hele spekteret av bioingeniørprofesjonen, understreker Roald.

Hva gjør fagstyret og yrkesetisk råd?

Fagstyret er BFIs øverste organ og består av leder, nestleder og fire styremedlemmer. Noen av fagstyrets oppgaver er å bestemme hva som skal være BFIs satsingsområder, gi innspill til politiske høringer og delta i internasjonalt arbeid. Medlemmene skal også fronte saker i media og skrive fagstyrets faste spalte i Bioingeniøren.

Yrkesetisk råd planlegger og gjennomfører etikkurs og gir råd og veiledning om yrkesetiske spørsmål. Rådet har en leder, tre medlemmer og et varamedlem. Medlemmene skriver en fast etikkspalte i Bioingeniøren. Rådet skal fronte saker i media, gi høringsinnspill og behandle spørsmål fra medlemmene av BFI.

Valgperioden for fagstyret og yrkesetisk råd er tre år.

Stikkord:

BFI, Valg