Av GRETE HANSEN, journalist
Bortsett fra en periode da barna var små, har Rita von der Fehr vært tillitsvalgt. Det går en nesten ubrutt linje fra tida som leder i «Fysiokjemikerelevenes interesseorganisasjon» til vervet som fagstyreleder i BFI og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst.
- Jeg ble tidlig fasinert av tillitsvalgtarbeid - tok på meg verv og ble mer og mer slukt av det. Fra plasstillitsvalgt til foretakstillitsvalgt og konserntillitsvalgt. Fra frikjøp i 50 prosent – til hundre. Og det har vært spennende! Jeg har blant annet vært med på flere store fusjoner; mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet, mellom Ullevål og Riks/Radiumhospitalet – og mellom Norsk Bioingeniørforbund og NITO, sier von der Fehr. Hun var nestleder i seks år (2008 -2013) og leder i ni (2014 – 2022).
To ledere – tett samarbeid
Vi intervjuer von der Fehr i NITOs lokaler på Aker brygge. Etter intervjuet skal hun ha sitt ukentlige møte med BFIs instituttleder, Lisa Husby. Det har de hatt stort sett hver tirsdag i de ni årene hun har ledet skiftende fagstyrer. Det er akkurat blitt kjent at også Husby slutter i BFI ved årsskiftet.
- Det kjennes litt rart at noe av det siste jeg skal gjøre som fagstyreleder er å delta i ansettelsen av en ny instituttleder i BFI. Lisa og jeg har samarbeidet tett og godt. Det har selvsagt vært diskusjoner, men jeg mener vi har klart å stå sammen utad og frontet det som har vært best for BFI – og slik må det være, mener von der Fehr.
- Men først er det 60-årsjubileum! Du skal sikkert holde en tale i den anledningen. Hva kommer du til å legge vekt på?
- Jeg kommer til å si noe om den enorme utviklingen vi har vært gjennom, ikke minst fusjonen med NITO og påfølgende omorganiseringer. Jeg er ydmyk som har fått lov til å lede BFI så lenge etter så mange andre dyktige ledere. Vi har alle kjempet for bioingeniørenes rettigheter, noe som gjør at vi i dag er trygt organisert som et faglig institutt i NITO, sier von der Fehr.
Jeg kunne ønsket meg mange flere bioingeniørspesialister – at flere ledere så nytten av spesialistordningen
Hun kommer også til å nevne BFIs sentrale plass i internasjonalt arbeid (med to norske presidenter i verdensorganisasjonen), forteller hun. Dessuten spesialistgodkjenningen, utviklingen av de rådgivende utvalgene og at Bioingeniøren ble godkjent som vitenskapelig tidsskrift i 2007.
Laberfaring fra Rikshospitalet
Laboratorieerfaringen sin har von der Fehr fra Rikshospitalet, først som vaktgående bioingeniør ved Institutt for transplantasjonsimmunologi – så ved medisinsk biokjemi.
- Du har en del vekttall i ledelse, men det ble aldri noen lablederstilling på deg?
- Nei, jeg valgte organisasjonsarbeid og bioingeniørfaget – det å være hands on. Men jeg har jo hatt stor nytte av lederkunnskapene mine som tillitsvalgt.
Og det er som konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst von der Fehr bruker det meste av arbeidstiden sin. Ledervervet i BFI tilsvarer bare en 20 prosent stilling. Like før intervjuet plinger mobilen hennes flere ganger.
- Det er hyppig utveksling av e-poster akkurat nå, unnskylder hun seg etter å ha lest ivrig.
- Det handler om styresakene som skal opp i Helse Sør-Øst om to dager. Da skal plassering av nytt sykehus på Innlandet avgjøres, en sak det er knyttet stor spenning til, forklarer hun.
- En typisk sak for en konserntillitsvalgt?
- Ja, det vil jeg si. Vi har mange diskusjoner om utbygging og bygging av sykehus.
Hun vil ikke røpe om hun har bestemt seg for Moelv eller Hamar, men hun forteller at hun pleier å sjekke hva de lokale tillitsvalgte mener om slike saker – og så legger hun seg som oftest på samme linje.
Ønsker seg ikke en lederstilling
I mars i 2023 er von der Fehr ferdig også med perioden som konserntillitsvalgt, men hun stiller enda en periode. Hvis hun blir valgt, har hun vervet fram til hun er 63 år.
- Og hva gjør du da? Tilbake til medisinsk biokjemi på Rikshospitalet?
- Det er mulig, men da må det bli som prøvetaker. Det tror jeg at jeg behersker fremdeles. For jeg kunne godt tenkt meg pasientkontakt på tampen av yrkeslivet, sier hun – og legger til at hun er åpen for andre oppgaver også. Hun har tross alt bygget mye kompetanse etter at hun forlot bioingeniørstillingen på Rikshospitalet.
- De forrige to BFI-lederne gikk til fete lederjobber på sykehus. Er ikke det noe for deg?
- Nei, det frister ikke på slutten av karrieren. Å være mellomleder på sykehus i dag er tøft! Jeg har fått fire barnebarn og gleder meg til å bruke ettermiddager sammen med dem, før de blir for store.
Greit med to hatter
Von der Fehr har sjonglert mellom vervene som foretaks/konserntillitsvalgt og fagstyreleder i hele den 15-årige BFI-perioden. I valgseierintervjuet i Bioingeniøren i 2013, ble hun spurt om det kunne bli problematisk med disse to hattene. Hun svarte at hun heller så det som en styrke siden hun som konserntillitsvalgt var blitt kjent med veldig mange bioingeniører. «En annen ting er at jeg ikke synes det er naturlig å skille skarpt mellom fag, lønn og tariff», sa hun da.
- Er du enig med deg selv for ni år siden?
- Ja, jeg synes det har gått fint å kombinere de to vervene. Samtidig som jeg ble valgt til leder, var det omorganisering i BFI. Det ble ansatt instituttleder i hundre prosent stilling og fagstyreledervervet gikk fra 100 til 20 prosent. Det var en betingelse for at jeg skulle stille til valg. Den 20-prosent-stillingen har vært grei å kombinere med vervet som konserntillitsvalgt siden jeg har hatt mulighet til å være fleksibel. Hadde jeg jobbet på lab kunne det vært utfordrende, tror jeg.
Kompetanseheving har vært en fanesak
Når hun blir bedt om å oppsummere hva som har vært de viktigste sakene for BFI disse 15 årene, svarer hun omorganiseringen av BFI. Hun mener den var et riktig trekk.
- Dessuten kompetanseheving. Vi har både fått på plass en spesialistordning – og vi har vært med på å utvikle masteremner.
- Noe du er misfornøyd med?
- Jeg kunne ønsket meg mange flere bioingeniørspesialister – at flere ledere så nytten av spesialistordningen. I 2017 trodde vi det løsnet, da godkjente vi 17 nye spesialister. Etter det har det gått nedover og i 2021 godkjente vi bare to. Pandemien må selvsagt ta sin del av skylden. Vi må bare fortsette arbeidet – det er det verdt.
Sentralisert blodprøvetaking har ikke vært noen kjepphest for meg. Jeg ser at det kan være behov for hjelp fra andre grupper
Hun skulle også ønsket seg mange flere diagnostiske samarbeidspartnere på sykehusene. Det er et arbeid BFI både har brukt tid og penger på – blant annet et stipend på 500 000 kroner i 2014 til prosjektet «Ut av laben – til pasientens beste» på Sykehuset Innlandet.
Blodprøvetaking er ingen kjepphest
Sentralisert blodprøvetaking var en fanesak for Brit Valaas Viddal, den forrige BFI- lederen. Von der Fehr kom inn i fagstyret fra Rikshospitalet, som delvis hadde satt ut prøvetakingen.
- Sentralisert blodprøvetaking har ikke vært noen kjepphest for meg. Jeg ser at det kan være behov for hjelp fra andre grupper for å få kabalen til å gå opp. Det bør ikke være sånn at nyutdannede bioingeniører blir satt til å ta prøver hele dagen. Men jeg mener at vi bioingeniører bør ha hovedansvaret – at det er vi som er spesialistene.
I et intervju i 2014 sa von der Fehr at bioingeniører bør overta flere legeoppgaver. Den utviklingen har ikke vært veldig synlig i hennes «regjeringstid».
Hun mener at utviklingen var godt i gang innenfor patologi – og minner om at bioingeniørene overtok makrobeskjæringen på en del sykehus. Det var imidlertid direktoratet som skulle ta ansvar for den videre utviklingen og gjøre den evidensbasert, men da stoppet det opp.
- Den etterlengtede videreutdanningen i patologi på OsloMet har endelig startet opp, etter å ha fått 750 000 kroner i støtte fra BFI. Jeg regner derfor med at vi kommer oss noen steg videre nå. Er det en ting jeg har lært meg som tillitsvalgt, så er det at ting tar tid, sier hun.
Problematisk rekruttering?
Det har vært svært få kandidater til årets valg av fagstyre og yrkesetisk råd, færre enn antall plasser både i fagstyret og i yrkesetisk råd. Den eneste spenningen (hvis det kan kalles det) er hvem av fagstyrekandidatene som får færrest stemmer og dermed «bare» blir suppleant.
- Hva kommer det av? Har rekrutteringsarbeidet vært for dårlig?
- Nei, rekrutteringskomiteen har jobbet godt, det er ikke der skoen trykker. Jeg tror heller det henger sammen med pandemien. Folk er trøtte, og de er blitt mer introverte. Det er en generell utfordring i samfunnet. Ved forrige valg, i 2019, hadde vi mange flere kandidater. Jeg regner med at vi kommer tilbake dit neste periode.
Historien er viktig
Det er Kaja Marienborg som skal overta som leder fra 1. januar. Hun sitter allerede i fagstyret og er også medlem av Bioingeniørens redaksjonskomite.
- Hvilke gode råd vil du gi til henne?
- Kaja har klare meninger om hva hun ønsker å få til – jeg tror ikke hun trenger råd og veiledning fra meg. Men jeg kan jo foreslå at hun setter seg nøye inn i BFIs historie – i fusjonsavtalen. Det er blant annet kjempeviktig at BFI får fortsette som et eget faginstitutt.
For det er ingen hemmelighet at ledelsen i NITO under omorganiseringen i 2013 ønsket å legge BFI under det som da het Avdeling for fag og kompetanse. Nå, når det skal ansettes ny instituttleder, er denne diskusjonen igjen kommet på bordet.
- NITO har nylig fått ny generalsekretær, og han kan naturlig nok selv påvirke hvem han vil ha i sitt lederteam, men hvis BFIs Instituttleder ikke lenger skal sitte i lederteam, bør vi vurdere organiseringen av instituttet på nytt, mener Rita von der Fehr.
Les også:
Fusjonen med NITO: En milepel i BFIs historie
Den gang "Ada Schreiner" var skjellsord i legekretser
