Vil ha mer fagutvikling, mindre rutine for bioingeniører

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

– Bioingeniørene har en svært viktig rolle i fremtidens sykehus. De skal ikke løpe rundt for å ta blodprøver, men utvikle analyserepertoaret, mener Just Bing Ebbesen.

Den tidligere sjefen for Sykehuset Østfold er nå prosjektdirektør for Nye OUS. Det vil si at han leder byggingen av Nye Radiumhospitalet, Storbylegevakten, Nye Aker, Nye Rikshospitalet, Ny sikkerhetspsykiatri og OUS-lokalene i Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo. Seks enorme byggeprosjekter med en total kostnad på nærmere 60 milliarder kroner, som skal stå klare i perioden 2023-2030. Hvis alt går etter planen.

– På laboratoriet skal vi automatisere og robotisere der vi kan. Målet er ikke å gjøre bioingeniører overflødige, men å frigjøre tid og energi til å utvikle nye metoder, sier prosjektdirektøren.

Han understreker at alle store sykehus har behov for et kjernelaboratorium med døgndrift, som kan bidra til hurtig diagnostikk og øyeblikkelig hjelp. Det skal selvsagt også Nye OUS ha. Ebbesen skiller mellom oppgaver som er ren rutine og funksjoner som er mer utviklingsorientert.

– Jeg vil at bioingeniører skal bruke minst mulig tid på rutinearbeid, og mer tid på komplekse analytiske problemstillinger, sier prosjektdirektøren.

Nye laboratorier

I 2027 skal deler av Klinikk for laboratoriemedisin flytte til Livsvitenskapsbygget. Bestillingen for de nye laboratoriene som skal bygges: Mindre areal, mer automasjon, lave skott mellom fagområder og høy grad av sambruk av instrumenter og apparater, også med Universitet i Oslo. Alt for å tilpasses det Ebbesen mener blir den nye sykehusvirkeligheten.

– Sykehustjenestene flyttes ut av sykehusene. Pasientene vil i mye større grad bli fulgt opp i eget hjem. De vil selv ta prøver og registrere prøvesvar. Blant annet derfor trenger vi å endre utformingen av laboratorier, spår Ebbesen.

Flere helautomatiserte analysebånd som kan brukes på tvers av fagfelt er en annen årsak til at det settes av mindre areal til laboratoriene.

Fremtidens sykehus i hjemmet

Desentralisert prøvetaking er altså ikke lenger bare at andre yrkesgrupper tar blodprøver på sengepost. Nå skal pasienter ta prøver av seg selv hjemme.

– Det blir viktigere enn noen gang at bioingeniører bidrar til å øke kompetansen og forståelsen om den preanalytiske fasen – både i og utenfor sykehuset, understreker Ebbesen.

Det skal bli slutt på at for eksempel kreftpasienter jevnlig må reise til sykehuset for å ta blodprøver. Med måleapparater til hjemmebruk er tanken at pasientene kan ta prøvene selv. Resultatene registreres digitalt og overføres til journalsystemet. Både pasient og behandler kan følge med. Tur til sykehuset skjer kun når det er nødvendig.

– I flere tiår har mennesker med diabetes målt blodsukker og vært ansvarlig for egen behandling med insulin, selvsagt med støtte fra helsepersonell. Det er ingen grunn til at andre pasientgrupper ikke kan gjøre det samme. Her er det stort potensial for å utvikle nye metoder og verktøy, sier Ebbesen.

Dette utviklingsarbeidet vil han gjerne ha bioingeniører med på. Så lenge yrkesgruppen klarer å senke kravene til presisjon. «Godt nok» er viktigere enn «helt nøyaktig», mener prosjektdirektøren.

– Hjemmetester skal måle noen få nøkkelparametre. Vi trenger ikke hele analyserepertoaret, og vi trenger stort sett ikke finmåling. For eksempel, om blodprosenten er 11 eller 8 er klinisk relevant. Men vi trenger ikke vite om den er 11 eller 11.2, sier Ebbesen, som er spesialist i indremedisin.

For klinikerne er det vesentlige om resultatene er innenfor normalområdet, understreker han.

Ønsker mer målrettede prøver

Ebbesen er ikke begeistret for den kolossale veksten i antall blodprøver, og minner om at ingen land i verden tar flere blodprøver eller røntgenundersøkelser enn Norge.

– Den norske befolkningen er gjennomstrålet. Men trenger vi all denne informasjonen for å behandle sykdom? I fremtiden må vi begrense oss og kun ta de riktige – og nødvendige – prøvene. Det må bli slutt på at leger skyter med hagle på rekvisisjonen, sier han.

Målet er å frigjøre ressurser – både mennesker og midler – til innovasjon og utvikling. Ebbesen minner om at på intensivavdelingene vil det alltid være behov for et bredt analyserepertoar. For å forstå og behandle komplekse sykdomsbilder trengs omfattende datainnsamling.

Utvikle nye metoder

Prosjektdirektøren mener at laboratoriets viktigste oppgave fremover er å videreutvikle analyser og metoder som kan hjelpe de alvorlig syke pasientene. Her tenker han særlig på hvordan man sammenstiller prøver og utvikling i prøvesvar over tid. Det skal bidra til bedre beslutningsstøtte for klinkere og pasienter.

– Vi trenger nye metoder innen persontilpasset medisin. Det er mye viktigere enn å oppnå bedre presisjon på målinger av hemoglobin, sier prosjektdirektøren.

I planlegging av nye sykehusbygg opplever han laboratoriemiljøet som det enkleste å jobbe med. Han påpeker at all endring vekker motstand, men han mener at bioingeniører har dyp forståelse av fordelen ved automatisering og standardisering.

– Laboratoriemiljøene er opptatt av kvalitet, sertifisering og akkreditering. De vet at automatisering er blant de viktigste verktøyene for standardisering og kvalitet. Det er ikke alle yrkesgrupper som har dette i ryggmargen, sier Ebbesen.

-------------------------------

- Bioingeniører skal ha ansvar for blodprøvetaking

Fagstyreleder Rita von der Fehr er krystallklar på at bioingeniører skal ha ansvar for blodprøvetaking også i fremtiden. Samtidig er hun skeptisk til utstrakt bruk av hjemmetester.

Lederen av BFIs fagstyre har samme syn som prosjektdirektøren i Nye Oslo universitetssykehus: I fremtiden blir det mer desentralisert prøvetaking.

At andre yrkesgrupper også tar blodprøver, bidrar til mer effektiv sykehusdrift. Men, blodprøvetaking er en kjerneoppgave for bioingeniører, understreker fagstyreleder Rita von der Fehr.

– Det overordnede ansvaret for opplæring og kvalitetssikring av blodprøvetaking må ligge hos bioingeniører, sier hun.

Fagstyret er skeptisk til økt bruk av hjemmetester. Von der Fehr er ikke overbevist om at hjemmetester gir bedre pasientbehandling eller mindre press på spesialisthelsetjenesten.

– Fagstyret ønsker å begrense bruken av hjemmetester mest mulig. Det er mange utfordringer knyttet til tester som tas hjemme: Man skal være trent i å utføre dem, og man skal helst ha veiledning når man sitter med resultatet, påpeker von der Fehr.

Feil svar kan vekke bekymring

Blant ubesvarte spørsmål knyttet til hjemmetester er hvem som skal ha ansvaret for kvalitetskontroll og opplæring. Og hva skjer hvis pasientene får et resultat som er feil eller som de ikke forstår? Det vil vekke bekymring, og kan føre til at pasienten uansett kontakter sykehuset.

– Jeg er slett ikke sikker på at økt bruk av hjemmetester vil føre til mindre belastning på helsevesenet, sier von der Fehr.

Hun er klar over at bioingeniører har ulikt syn på saken. Noen er mer positive enn andre.

– Det fins noen hjemmetester som er enkle og uproblematiske å bruke. Men det er alltid risiko knyttet til å la pasienter ta prøver av seg selv. Her må vi være våkne, sier fagstyrelederen.

Vil ha areal til utvikling og innovasjon

Foretakstillitsvalgt ved OUS, Jonathan Faundez, er bekymret for at det settes av for lite areal til laboratorier i de nye sykehusbyggene.

– I fremtiden er det ingen tvil om at laboratoriene i enda større grad vil være preget av automasjon, robotisering og digitalisering, og at det vil frigjøre plass. Men vi trenger også areal til å utvikle nye metoder og teste ny teknologi, sier Faundez.

Han minner om at det tar tid før metoder og analyser standardiseres og kommersialiseres. Før den tid er metodene preget av ad hoc-løsninger og manuelt arbeid. Slik må det være hvis man skal drive utvikling og innovasjon.

– Metodene må jo utvikles først. Og det trenger vi plass til å gjøre, sier han.

Faundez etterlyser også mer interesse rundt bioingeniører som diagnostisk samarbeidspartner.

– Bioingeniører har kompetanse som kan brukes utenfor laboratoriets fire vegger. Bioingeniører har en viktig rolle i sykehuset, ikke bare på laboratoriet, mener han.

Han tror bioingeniører kan ha en sentral rolle i å følge opp og kvalitetssikre ny teknologi og nye metoder innen pasientnær analyse. Faundez er enig med Ebbesen i at hjemmetesting vil bli mer vanlig, og mener bioingeniører har mye å bidra med.