Bemanningskrise fikk massiv oppmerksomhet – og sykehuset fikk søkere til stillingene

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Bemanningskrisen ved sykehuslaboratoriet på Stokmarknes fikk nasjonal oppmerksomhet i november, da bioingeniørmangel førte til nattestengt lab og nedgradering av fødeavdelingen til fødestue. Risikofødende måtte forberede seg på å reise 30 mil til Bodø.

8. januar gikk søknadsfristen ut for de fire ledige bioingeniørstillingene ved sykehuset. Bioingeniøren kontaktet Oddny Kristin Remlo, avdelingsleder for laboratoriemedisin i Nordlandssykehuset, dagen etter. Da så hun betraktelig lysere på situasjonen enn i november.

- Vi har fått søknader fra 21 bioingeniører. Det er over all forventning, det er lenge siden vi har hatt så mange søkere på ledige stillinger, sier Remlo.

Bioingeniørene dro sørover – eller til fiskeindustrien

Nordlandssykehuset Vesterålen har slitt en stund. I november sa Remlo til Bioingeniøren at problemene for alvor startet med covid-19:

- Under pandemien ble det opprettet masse stillinger i Sør-Norge. Laben var bemannet med bioingeniører som var sørfra, og de forsvant sørover da det ble ledige jobber der.

I tillegg «stjeler» også fiskeindustrien bioingeniører fra sykehuset. Ifølge Remlo vil industrien ha bioingeniører som kvalitetsansvarlige, og de betaler godt.

Rekrutteringstillegg på 150 000 kroner

Nordlandssykehuset griper også til lommeboken for å løse problemene. De har følgende rekrutteringstiltak for Laboratoriet Vesterålen:

• Rekrutterings- og stabiliseringstillegg på 150 000 kroner, mot 18 måneders bindingstid. Tillegget gjelder ikke bare nyansettelser, de som allerede er ansatt har også fått tillegget - for å bli værende.
• Rekrutteringsstipend for bioingeniørstudenter. Studentene kan få inntil 50 000 kroner i stipend per år. Da binder de seg til å jobbe like mange måneder som de har mottatt støtte for.

Den umiddelbare krisen i november ble løst ved at Nordlandssykehuset fikk inn eksterne bioingeniører, blant annet fra Helse Møre og Romsdal, på korttidsvikariat. Remlo sier hun er imponert over bioingeniørene som har kommet fra andre sykehus.

- Uten dem hadde det ikke gått, understreker hun.

Men nå har det kommet en pen bunke jobbsøknader, blant dem fire fra danske bioingeniører. Nordlandssykehuset har lyktes med å nå vidt og bredt ut med budskapet om at de trenger bioingeniører.

Remlo tror det er flere grunner til at det ble god respons. Rekrutteringsarbeidet har vært veldig bredt og omfattende, og det hjalp nok også med den store medieoppmerksomheten om bioingeniørmangelen i Vesterålen.