Tekst og foto: Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
«Jeg liker ikke svartinger!»
«Somaliere er navere!»
«Du får ikke ta blodprøve av meg. Kan du hente en hvit?»
Slik lyder et knippe utsagn fra pasienter til bioingeniører ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Og la det være klart: Dette er ikke engangsforeteelser. Det skjer ikke hver dag, men regelmessig. Dette er heller ikke et Oslo-fenomen. Som Bioingeniøren skrev om i nr. 5 2021, opplever bioingeniører over hele landet jevnlig diskriminering fra pasienter.
– Det virker ikke å være et tema verken på bioingeniørutdanningen eller i sykehusenes opplæringsprogram. Ansatte er ikke forberedt på hva slags kommentarer de kan få slengt etter seg. Det ville vi ta tak i, forteller fagbioingeniør og verneombud Jessica Stenholm.
Hun har jobbet på sykehuset i over 30 år.
I 2021 viste Lovisenbergs årlige medarbeiderundersøkelse (ForBedring) at en stor andel ansatte hadde opplevd diskriminering. Særlig høyt var tallet ved laboratoriet for medisinsk biokjemi. Sykehusledelsen opprettet et likestillings- og inkluderingsutvalg hvor rasisme mot laboratoriepersonell ble prioritert som første sak.
– Det vil alltid være pasienter som mener og sier ting de ikke burde. Arbeidsgiver må gi ansatte verktøy til å takle situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen, mener fagbioingeniør Renate Ravndal.
Hun har vært NITO-tillitsvalgt på Lovisenberg i flere år.
Søkte råd fra sykehusjurist
«Terrorist!»
«Kom deg tilbake til der du kom fra!»
På NML-kongressen i april holdt Stenholm og Ravndal foredrag om hva Lovisenberg har gjort for å hjelpe ansatte håndtere diskriminering fra pasienter. Noe av det aller viktigste var å få avklart de juridiske rammene. Helsepersonell har lovfestet plikt til å yte helsehjelp på en måte som viser pasienten omtanke og respekt. Samtidig har helsepersonell rett til et trygt arbeidsmiljø.
Sykehusets jurist var klar: Pasientene har rett til helsehjelp, men de har ikke rett til å velge hvem som skal utføre hjelpen. Pasienten kan ikke si nei til en med mørk hud, og ja til en med lys.
– For meg var den store øyeåpneren å få vite hva jussen sier. Nå vet vi at vi ikke skal godta hva som helst, understreker Stenholm.
Laboratoriet endret praksis. Før hadde ansatte løst situasjoner ved å gå og hente en annen – hvit – bioingeniør. Nå får pasientene beskjed om at de har rett til å si nei til helsehjelpen, men det vil bli journalført at de har nektet på rasistisk grunnlag. Det er opprettet en egen standardkommentar i journalsystemet for dette.
– Vi ville ansvarliggjøre pasientene. De må stå inne for det de sier, forklarer Ravndal.
Det har hatt effekt. Hittil har alle pasienter som i utgangspunktet ønsket en annen bioingeniør ombestemt seg når de fikk vite hva konsekvensen ville bli.
Ingen vil ha rasisme loggført i sin journal.
I tillegg vet rekvirentene at de ikke skal be en annen bioingeniør ta blodprøve, selv om pasienten ønsker det.
– Det er avgjørende at den nye praksisen er forankret hos legene og sykehusets ledelse. Nå føler vi at vi har sykehuset trygt i ryggen i møte med pasienter som diskriminerer, sier verneombudet.
Rollespill for å øve
«Her må man jo gjennom en beduinleir for å få tatt blodprøve.»
«Å så fint at det kom en norsk for å ta prøve av meg.»
De ansatte ved laboratoriet har hatt workshoper og kurs om hvordan de skal håndtere rasisme. Rollespill har vært en viktig del. Verneombud Stenholm inntok rollen som trakasserende pasient med stor innlevelse.
– Som med alt annet må vi øve på å møte diskriminering fra pasienter. Hva kan du si tilbake? Hvordan skal du oppføre deg? påpeker Stenholm.
Tidligere kviet mange ansatte seg for å fortelle hva de ble utsatt for.
– Det opplevdes som skamfullt. Og vi hadde ikke kultur for å snakke høyt om slike hendelser, sier verneombudet.
I dag er det annerledes. Nå er diskriminering fra pasienter et tilbakevendende tema på vaktrommet. Ansatte deler erfaringer, gir støtte og utveksler tips til treffende svar-replikker. Uvurderlig, mener de to fagbioingeniørene.
– Rasisme fra pasienter angår alle som jobber her, uavhengig av hvem som utsettes for hets. Det handler om å være en god kollega og ta ansvar for arbeidsmiljøet. Hvis du blir vitne til diskriminering, skal du ikke la det passere, understreker Ravndal.
«Det er så mange utlendinger som jobber her.»
- Ja, er det ikke fint?
- Ikke sant! Jeg er så stolt over at det jobber mange med forskjellig bakgrunn her.
«Hvor er du fra EGENTLIG?»
- Jeg kommer fra laboratoriet.
«Så fint at det kom en som var norsk!»
- Ja, vi er mange forskjellige mennesker som jobber her. Det er så bra!
