Mange merker mangelen på bioingeniører

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

• Det er så vidt det kan skrives en turnus, og da kun ved hjelp av innleie.
• Vi er sterkt underbemannet, det er stort sett ikke satt av tid til fagarbeid.
• Flere har takket nei til stilling fordi lønna er for lav.
• Private markedsfører aggressivt for å få bioingeniører til å begynne hos dem.
• Folk ble så slitne at de vurderte å si opp.

Dette er noen få kommentarer fra undersøkelsen, hvor tillitsvalgte både fra sykehus og private laboratorier er kontaktet.

- Det generelle inntrykket er at det drar seg til overalt nå, sier Brynhild Asperud, leder for NITO Spekter.

Men verst er personellmangelen i Nord-Norge.

Stort arbeidspress skaper vond sirkel

Beveger man seg mer ned i detaljene i undersøkelsen, avtegner det seg et bilde hvor de store helseforetakene – og de som har en bioingeniørutdanning i nærheten – er best stilt. De små foretakene sliter mest.

- Innad i hvert foretak ser man et lignende mønster. Det største sykehuset har enklest for å få tak i bioingeniører. For de mindre er det vanskeligere, forteller Asperud.

Det er også forskjeller internt på hver arbeidsplass. Basert på det innsamlede materialet, ser Asperud en tendens til at bioingeniører trekker bort fra «samlebåndsarbeid», turnus og høyt arbeidspress. De ønsker mer spesialiserte oppgaver.

Asperud påpeker at når arbeidspresset blir for stort, kommer langtidssykemeldingene og oppsigelsene. Det blir stort «gjennomtrekk» av ansatte, og de erfarne må bruke mye tid på opplæring – noe som bare øker presset. Andre oppgaver blir nedprioritert for å holde kjernevirksomheten i gang. Det blir en vond sirkel.

Mindre bruk av bonus enn ventet

Nordlandssykehuset tilbød nylig 150 000 kroner i såkalte rekrutterings- og stabiliseringstillegg for å løse bemanningskrisen ved laboratoriet på sykehuset i Vesterålen.

Asperud har funnet flere eksempler på at helseforetak opererer med slike ordninger for å rekruttere bioingeniører, om enn ikke like store i kroner og øre. Noen har flyttegodtgjørelse eller gratis bolig i en periode. Andre tilbyr studentstipender eller signeringsbonus – mot bindingstid.

- Men utbredelsen av bonusordninger var ikke så stor som man kanskje skulle tro, sier hun.

Fra et fagforeningsståsted har Asperud et ambivalent forhold til denne typen tillegg:

- Det er fint med en engangsutbetaling, for de som får den. Men ser man langsiktig på det, ville det vært bedre med høyere lønn. Bonus bidrar ikke til større ulempetillegg, bedre overtidsbetaling eller mer pensjon.

Hun mener det samme gjelder utlån av bioingeniører til sykehus som sliter.

- Det er positivt at folk vil hjelpe til, og det er bra at de får ekstra betalt. Det øker også oppmerksomheten rundt bioingeniørene når media skriver om slike ordninger. Men på sikt er det jo ikke en bærekraftig løsning, fastslår hun.

Må prioritere kompetanse

Asperud mener at arbeidsgiverne må tenke på hvordan de skal beholde bioingeniørene i helsetjenesten, samt bidra til at flere vil ta utdanningen og at flere fullfører den.

- Lønn, arbeidsmiljø og muligheten for kurs og kompetanseheving er avgjørende for å rekruttere og beholde, mener hun.

- Selv i trange økonomiske tider må sykehusene prioritere kurs og kompetanse. Spør man de unge i dag, så forventer de det av en arbeidsgiver, understreker Asperud.