Nå lytter politikerne til advarslene om bioingeniørmangel

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Døråpneren har vært rapporten «Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare», som politisk rådgiver Margrete Tennfjord i BFI er redaktør for. Rapporten, som har vært omtalt i Bioingeniøren tidligere, viser detaljert hvordan bioingeniørmangelen rammer helsetjenesten.

Kort oppsummert er situasjonen slik, ifølge rapporten:

• Av 100 studenter som begynner på bioingeniørutdanning, vil 25 prosent slutte før studietiden er over.
• 26 prosent av de som blir utdannet, vil bli sysselsatt i andre sektorer enn helse.
• 23 prosent av bioingeniørene som er sysselsatte i helsesektoren passerer 62 år de neste ti årene. Disse bioingeniørene må erstattes.
• Statistisk sentralbyrå har estimert at det trengs 2400 flere bioingeniører innen 2035. Da må 185 ekstra utdannes hvert år de neste 13 årene. Det går ikke med dagens tempo. I snitt har det vært 252 studieplasser per år for bioingeniører i perioden 2011-2022.

Møter helseministeren

NITO har advart om kommende bioingeniørmangel i minst ti år. Men bioingeniørene ble ikke nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan, og ble heller ikke tatt med i regjeringens helsepersonellkommisjon. Dette skal «Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare» rette opp i.

Og nå vil toppolitikerne høre hva bioingeniørene har å si. I løpet av januar er det både dialogmøte med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, samt møte med statssekretær Karl Kristian Bekeng om innspill til Helsepersonellkommisjonen og bioingeniørmangelen. Den mangelen ble svært synlig da pasienttilbudet ved Nordlandssykehuset Vesterålen måtte reduseres, fordi laboratoriet ikke lenger hadde personell til å bemanne alle vaktene.

Blir hørt – men kommer det politisk handling?

Den akutte bioingeniørkrisen i nord ble saken som løftet bioingeniørmangelen opp i riksmedia og førte til at stortingsrepresentanter begynte å stille spørsmål til statsråden. Men i forkant var det gjort et grunnarbeid som gjorde at NITO kunne gå ut med tyngde og vise til fakta dokumentert i rapporten.

Den endelige versjonen av «Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare» ble offentliggjort i fjor høst. Både før og etter har Tennfjord blant annet vært på møter med helseforetak, møtt Helsepersonellkommisjonen sammen med Glenn-Erik Wold fra NITOs hovedstyre og presentert rapporten både internt i NITO og eksternt. Alt for å gjøre den mest mulig kjent. Og nå brukes den av media og toppolitikere.

- Helseforetakene har manglet oversikt over hvor mange bioingeniører de trenger. I rapporten viser vi hvor skoen trykker mest, og peker på viktige utfordringer og mulige konsekvenser av bioingeniørmangel. Vi har lagt frem fakta og argumenter. Tillitsvalgte kan gå til direktøren med denne rapporten, sier Tennfjord.

Et delmål er nådd – beslutningstakere hører nå det bioingeniørene har å si. Nå gjenstår det å se om det resulterer i politisk handling. NITO har blant annet pekt på behovet for å øke antallet fullfinansierte bioingeniørstudieplasser.

- Jeg er veldig forundret over at staten ikke stiller opp med penger til den nyetablerte bioingeniørutdanningen i Innlandet. Regionen trenger et stabilt utdanningstilbud for å få nok bioingeniører, sier Tennfjord.

Laila bøter på bioingeniørmangelen

Bemanningskrise fikk massiv oppmerksomhet – og sykehuset fikk søkere til stillingene