Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
Kommisjonen mener det går en grense for hvor mange som kan jobbe med helse, før det ikke blir folk nok til andre viktige samfunnsoppgaver. Kommisjonen mener også at det ikke er en løsning å hente mye arbeidskraft fra utlandet til helsesektoren. Da rekrutterer man fra land som selv trenger helsearbeidere. Dessuten er det beredskapsmessig uklokt å gjøre seg avhengig av personell som plutselig kan reise tilbake til hjemlandet.
Rapporten, som ble lagt frem torsdag 2. februar, peker på at det kan gjøres en rekke tiltak på mange områder. Noen eksempler er:
- Utrede sykehusstrukturen
- Oppgavedeling
- Mer heltidsarbeid
- Innføring av teknologi og digitale løsninger som reduserer personellbehovet
- Bedre prioritering. Unngå overbehandling og unødvendige tjenester
- Mister kritisk kompetanse
I en pressemelding i forbindelse med kommisjonens rapport, skriver NITO at kommisjonen “peker for mye på at det må spares og for lite på hvordan vi kan sikre at dagens ansatte får kompetanseløft og blir værende i det offentlige.”
NITO mener at sykehuslaboratoriene i dag rammes av underbemanning og kompetanseflukt. Et ferskt eksempel er bioingeniørmangelen som reduserte pasienttilbudet ved Nordlandssykehuset Vesterålen.
- Vi har allerede begynt å miste kritisk kompetanse blant bioingeniørene. Ved å la bioingeniørfaglig kompetanse være representert der beslutningene tas vil vi kunne være med å gjøre kloke valg i diagnostikk, behandling og implementering av ny teknologi, sier BFIs fagstyreleder, Kaja Marienborg.
I sine innspill til kommisjonen har NITO lagt vekt på kompetanseheving og livslang læring, bruk av bioingeniører som diagnostiske samarbeidspartnere, at sykehuslaboratoriene må ha mulighet til å ta i bruk ny teknologi og at det er nødvendig å bruke lønn som virkemiddel for å beholde medarbeiderne i helsesektoren.
Les også:
Spår ny rolle for bioingeniører
