Den nordiske bioingeniørkongressen i Oslo samlet et stort antall deltakere.
Norske postervinnere, bærekraft og pandemi - glimt fra NML-kongressen i Oslo
Nordisk bioingeniørkongress (NML 2023) ble arrangert i Oslo 24.-26. april. Kongressen samlet 600 deltakere fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island.
Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør. Foto: Bjarne Krogstad, NITO
Inkludert forelesere, arrangører og utstillere var cirka 900 personer med på arrangementet.
NML-kongressene går på omgang mellom de nordiske landene. Neste kongress blir på Island i 2025.
ÅPNINGSTALERE: Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og BFIs fagstyreleder, Kaja Marienborg, holdt taler i anledning åpningen av kongressen. I midten BFIs nye instituttleder, Heidi Andersen. - Bioingeniører er en liten gruppe i helsevesenet, men vi har avgjørende betydning for diagnostikk og behandling av pasienter. Dag og natt sørger vi for at prøver blir analysert med den høyeste mulige kvalitet, sa Marienborg i åpningstalen sin. - Nordiske land har mange likheter. Vi har også de samme utfordringene i helsevesenet. Vi har aldrende befolkninger og det blir færre yrkesaktive, hvordan skal vi håndtere det? Vi trenger mer innovasjon og bedre organisering i helsetjenesten. Bioingeniørenes kompetanse innen helse og teknologi blir viktig, sa Bekeng i sin tale.
STOLT: NITO-president Trond Markussen gratulerte bioingeniørene med den store innsatsen som ligger bak kongressen, og sa at han er stolt over å ha bioingeniørene i NITO.
FEIRING: Oslo kommune hadde invitert bioingeniørene til en mottakelse i byens rådhus på kongressens første dag.
ROSTE BIOINGENIØRENE: Varaordfører i Oslo, Abdullah Alsabeehg, holdt en tale under mottakelsen. Han understreket hvor viktige bioingeniørene var under koronapandemien: - Dere utgjør en forskjell. På kort tid gikk lokal og nasjonal testkapasitet fra å være nesten ikke-eksisterende til å være tilgjengelig for alle. Det kan vi takke deres profesjonalitet, fleksibiltet og kreativitet for.
PRISUTDELING: NML 2023 hadde 49 postere og 18 frie foredrag. Det ble delt ut priser til de tre beste i hver klasse: Jessica Stenholm, Norge (førsteplass, fritt foredrag: En som deg får ikke ta blodprøve av meg. Kan du hente en hvit?). Rashid Kabwama, Danmark (andreplass, fritt foredrag: Thawing frozen biopsies into biopsy nets for automatic embedment). Filis Necip, Danmark (tredjeplass, fritt foredrag: Using digital learning environment as formative assessment tool in clinical education). Navdeep Kaur, Norge (førsteplass, poster: Hvordan minske arbeidsrelatert stress og overtid på laboratoriet?). Helene Solli, Norge (andreplass, poster: Utvikling og validering av en immunometrisk analyse for måling av det biologiske legemiddelet ustekinumab). Mette Koefoed Bertelsen, Danmark (tredjeplass, poster: An essential Think Tank – for the Continuous Well-being of the Laboratory Staff).
BÆREKRAFT: Andreas D. Landmark, seniorforsker ved SINTEF, holdt ett av plenumsforedragene. Har vi et bærekraftig helsevesen? Det som i hvert fall er sikkert, er at det i Norge har vært en voldsom vekst i antall ansatte siden 1970-tallet. I fremtiden er det tilgangen på personell som vil sette begrensninger for helsetjenesten.
COVID-19: Anne Spurkland, professor og immunolog, snakket for en fullsatt sal om hva vi har lært av koronapandemien. - Vi må innse at det vil komme flere pandemier, og de vil komme oftere om vi ikke endrer vår måte å leve på. Miljøødeleggelser påvirker pandemirisiko, og det finnes potensielle pandemivirus som er farligere enn SARS-CoV-2, påpekte hun.
Det blir en fyldig dekning av NML 2023 i Bioingeniøren nr. 4, som kommer mandag 22. mai.
