Tekst og foto: Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
– Laboratoriet hadde for mange avvik og for mye overtid. Ansatte var stresset og kom på jobb med høye skuldre. Slik ville vi ikke ha det. Vi ønsket å forbedre oss, sier overbioingeniør Navdeep Kaur.
På NML-kongressen i Oslo i april vant hun førstepremie for posteren sin om prosjektet, som har gitt bioingeniørene mindre stressende arbeidsdager.
– Å jobbe med kontinuerlig forbedring er viktig! Vi må hele tiden ha et kritisk blikk på hvordan vi arbeider, og vurdere om vi kan gjøre noe annerledes og bedre, mener hun.
Tiden strakk ikke til
Spol tilbake til 2021. Det er høyt arbeidspress på laboratoriet i Bærum, men noen vakter er klart mer stressende enn andre. Arbeidsoppgavene er ikke jevnt fordelt. Har man vakt på det såkalte «huset», arbeidsstasjonen med ansvar for blant annet dag én og to av blodkultur, har man rundt 90 små og store oppgaver å utføre i løpet av dagen. Ofte strekker ikke vanlig arbeidstid til. Da må man jobbe overtid. Gang etter gang.
– Folk grudde seg til å ha vakt på den arbeidsstasjonen, fordi det var så høyt arbeidspress. «Huset» skilte seg også ut som stasjonen med klart mest overtid, forteller Kaur.
I tillegg ble «huset» opplevd som en flaskehals. De som hadde vakt der hadde så mye å gjøre at de forsinket prosessen med å få ut svar på positive blodkulturer.
Startet forbedringsprosjekt
Seksjonsledelsen tok grep. I januar 2022 begynte en arbeidsgruppe å kartlegge og dokumentere oppgavene. Overbioingeniør Kaur var med i gruppen. Det overordnede målet var å redusere overtid og stress. Arbeidsgruppen vurderte hvordan arbeidsflyten kunne bli bedre, og hva som kunne bidra til en jevnere fordeling av oppgaver.
Resultatet var ny arbeidsdeling. Oppgaver ble omfordelt. Sjekklister ble systematisert og slått sammen.
Kanskje aller viktigst var innføring av en «instrumentperson», en ny funksjon som skulle ha ansvar for noen av oppgavene som tidligere hadde tilfalt «huset» og andre travle stasjoner på laboratoriet. I tillegg fikk «instrumentpersonen» tildelt en rekke mindre gjøremål som «alle og ingen» hittil hadde vært ansvarlige for, blant annet å fylle på forbruksvarer fra lager, sjekke temperaturer på frysere og utføre daglig vedlikehold av instrumenter.
– «Instrumentpersonen» fungerer som et bindeledd mellom arbeidsstasjoner og har lettet arbeidstrykket betydelig, påpeker Kaur.
Jevnere arbeidsdeling, mindre overtid
Hun har sine ord i behold. «Instrumentpersonen» har overtatt nesten førti prosent av arbeidsoppgavene på «huset». Overtidsstatistikken taler også et tydelig språk: I løpet av 61 dager før endringen var det 30 hendelser med overtid. Etter endringen ble det registrert sju hendelser med overtid i løpet av 89 dager.
Tilbakemeldingene fra de ansatte har vært overveldende positive.
– Ansatte mener arbeidsdagen er blitt mindre stressende. Nå gruer de seg ikke lenger til å jobbe på «huset», smiler Kaur.
Funksjonen som «instrumentperson» rullerer blant de ansatte. I snitt har man den én gang annenhver uke.
Den dagen Bioingeniøren er på besøk, er det Trine Alvilde Duktæt som har jobben. Hun bekrefter at den nye arbeidsfordelingen er kjærkommen.
– Tidligere var arbeidsmengden voldsom på noen av stasjonene. Nå er oppgavene jevnere fordelt. Det er mye bedre, mener hun.
Når man er «instrumentperson» er det lite stillesitting. Arbeidsdagen er preget av kontinuerlig gange mellom de ulike stasjonene på laboratoriet.
– Dette er uten tvil vakten der jeg går mest. Jeg burde hatt skritteller i dag, smiler Duktæt.
