Av HEIDI STRAND, journalist
- At radiografene får sin egen spesialisering er fint både for radiografer og bioingeniører, sier Andersen.
Tidligere var det en del radiografer som tok master i biomedisin fordi det ikke fantes noe annet tilbud for dem. Nå har de fått sin egen spesialisering med emner tilpasset sitt fagfelt. Da blir det samtidig plass til flere bioingeniører på de bioingeniørrettede emnene.
I august startet 27 heltidsstudenter på spesialiseringen i biomedisin, og allerede fra neste år er planen å øke antallet som tas inn.
Samarbeid med ingeniørfag
- Endringene i masterprogrammet gjør at det blir plass til flere valgbare emner, forteller Toril Tefre, ansvarlig for spesialiseringen innen biomedisin.
For to år siden skrev Bioingeniøren (utgave 6/2021) at bioingeniørutdanninga skulle dele master med ingeniørutdanning i bioteknologi og kjemi, men siden den gang har det blitt en del endringer. Ett emne fra Institutt for maskin, elektronikk og kjemi (MEK) er fortsatt med. Emnet er «Avanserte bioanalytiske metoder», starter første gang i januar 2024, og inneholder blant annet kromatografi og massespektrometri, toksikologi, legemiddelanalyser, proteomikk, og biomarkørbestemmelse.
Makrobeskjæring og molekylærpatologi
Makrobeskjæring av operasjonspreparater og molekylærpatologi er to emner som nylig kom i stand. BFI gav OsloMet et stipend på 750 000 kroner til dette i 2019, men oppstarten ble utsatt fordi master i helse og teknologi skulle på plass først.
Makrobeskjæring gikk for første gang i fjor høst, og hadde 16 påmeldte studenter. Emnet skal gå annethvert år og veksle med molekylærpatologi, som settes opp for første gang i 2024. I tillegg til digital undervisning, selvstudium og gruppeoppgaver er det én obligatorisk felles samling på OsloMet. At det bare er én fysisk samling, gjør studiet lettere tilgjengelig for studenter bosatt i hele landet.
- Molekylærpatologi starter i februar og har fremdeles plass til flere studenter, forteller Andersen.
Heltidsstudium og enkeltemner
Spesialiseringen i biomedisin tilbys kun som heltidsstudie, men man kan også ta enkeltemner. Har man tatt mange enkeltemner, kan man melde seg opp til masterprogrammet og etter hvert sette det hele sammen til en mastergrad. Enkeltemnene kan også inngå i bioingeniørenes spesialistgodkjenning.
Nytt fra i år er at masteroppgaven i biomedisin er redusert fra 60 til 50 studiepoeng, og en del av emnene er endret fra 15 til 10 studiepoeng.
- Vi kan ikke lage altfor mange emner, da vi ønsker minst ti studenter på hvert kurs for å kunne sette dem opp. Det har med finansiering å gjøre, forteller Andersen.
I år har alle emnene fått flere enn ti studenter og vil bli satt opp som planlagt.
E-helse og smarthusteknologi i 2025
Enda en spesialisering er i planleggingsfasen, og kan også være aktuell for bioingeniører. I 2025 starter assisterende teknologi.
- Den vil være helserettet og tverrfaglig, og omfatte blant annet e-helse, smarthusteknologi og velferdsteknologi i form av digitale løsninger for behandling, oppfølging og kommunikasjon. Og kanskje også kunstig intelligens, for utviklingen går fort, forteller Tefre.
