På vakt mot utvanning av autorisasjonen

Av SVEIN A. LILJEBAKK
Ansvarlig redaktør

Det er 45 år siden bioingeniører fikk sin autorisasjon som helsepersonell. Nå mener fagstyret at autorisasjonens tyngde kan bli truet, og har satt «ivaretakelse av bioingeniørers autorisasjon og kjernekompetanse» øverst på listen over BFIs satsingsområder for de kommende to årene.

To andre områder fremheves også som ekstra viktige:

• Desentralisert utdanning av bioingeniører.
• Mer bioingeniørfaglig kompetanse i kommunene.

Bakteppet for disse prioriteringene er mangelen på bioingeniører, samt den pågående debatten om hvordan fremtidens helsetjeneste skal greie å løse sine oppgaver.

Ønsker økt bevissthet om verdien av bioingeniører

- Vi ser et stadig økende antall stillingsutlysninger hvor det ikke søkes etter «bioingeniør», men bioingeniør eller én eller flere andre yrkesgrupper, sier fagstyreleder Kaja Marienborg.

Med andre ord – arbeidsgiver mener at det er greit å bemanne stillingen med noen som ikke er autorisert bioingeniør. Marienborg mener det er på tide å rope et varsko:

- Andre yrkesgrupper inntar laboratoriene og overtar bioingeniøroppgaver. Primærhelsetjenesten benytter stadig mer avansert laboratorieutstyr, uten å ha bioingeniørkompetanse. Denne utviklingen kan i verste fall bidra til at autorisasjon som bioingeniør mister sin tyngde og viktighet.

Fagstyrelederen mener bioingeniørmangelen er årsaken til at dette skjer – men også for dårlig bevissthet blant laboratorieledere om hva autorisasjonen innebærer.

- En bachelorutdannnet bioingeniør er mer fleksibel enn andre yrkesgrupper og har gjennomgått en skikkethetsvurdering for å kunne jobbe med sårbare pasientgrupper, sier Marienborg.

Hun mener også at det blir feil når en autorisert bioingeniør med bachelorgrad kan få lavere lønn enn en masterutdannet laboratoriemedarbeider uten autorisasjon.

Samtidig vil ikke Marienborg at dette skal forstås som et angrep på at andre enn bioingeniører utfører laboratorierelaterte arbeidsoppgaver. Hun mener det handler om å ha rett kompetanse på rett plass.

- Vi må tydeliggjøre hva som er kjernekompetansen til autoriserte bioingeniører. Det finnes oppgaver som skal gjøres av en bioingeniør, men også oppgaver som kan utføres av andre.

Styrking av utdanningstilbudet

Bioingeniørmangelen rammer sykehus i distriktene hardt. Kan desentralisert bioingeniørutdanning hjelpe?

- Det er bioingeniørutdanningenes jobb å eventuelt opprette et desentralisert tilbud, understreker Marienborg.

Men BFI kan være en tilrettelegger og bidragsyter i et prosjekt som leder frem til etablering av desentralisert bioingeniørutdanning.

En annen utfordring er finansiering av de bioingeniørutdanningene som allerede er der i dag, samt å skaffe nok praksisplasser til studentene. Dette er områder hvor BFI jobber politisk for å få gjennomslag, senest ved å gå ut i media og kritisere forslaget til statsbudsjett for 2024.

- Nok en gang har regjeringen unnlatt å sette av midler til grunnfinansiering av studieplasser ved bioingeniørutdanningen på Høgskolen i Innlandet, sier Marienborg.

Mer bioingeniørkompetanse i primærhelsetjenesten

Det finnes stadig mer avansert diagnostikk ute på legekontor og i sykehjem, og pasienter følger opp egen sykdom med selvtesting.

BFI mener det derfor er behov for kommunebioingeniører som kan ivareta den daglige oppfølgingen av blodprøvetaking, oppbevaring og forsendelse av biologisk materiale, vedlikehold og innkjøp av PNA-utstyr, kvalitetskontroll - og opplæring av personell som skal håndtere medisinsk diagnostikk. En kommunebioingeniør kan også være bindeledd mellom kommunen og sykehus.

Per i dag finnes det bare et fåtall kommunebioingeniører.

- Det er viktig å understreke at kommunebioingeniører ikke skal «konkurrere» med Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Dette er en tjeneste som må komme i tillegg til Noklus, og det er naturlig at kommunebioingeniører samhandler tett med Noklus sine laboratoriekonsulenter, sier Marienborg.