Spår ny rolle for bioingeniører

Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist

Høsten 2022 åpnet Vestre Viken landets første virtuelle sykehus. Helseministeren var digitalt til stede for snorklipping versjon 2.0: Scann en QR-kode og sykehuset åpenbarer seg på skjermen. Velkommen til eteren, alle dere pasienter der hjemme.

Vestre Viken er først ute med å samle alle digitale helsetjenester i ett virtuelt sykehus, men flere andre helseforetak følger etter. Målet er at mange pasienter skal slippe å reise til sykehuset. Allerede i dag følges en del pasienter med epilepsi, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD), kroniske lungesykdommer (KOLS) og benskjørhet opp hjemme.

Nå skal flere få hjemmeoppfølging. Der det er forsvarlig, skal for tidlig fødte slippe å tilbringe månedsvis på sykehus. Kvinner med risikosvangerskap skal følges opp hjemme med sensorteknologi. Dialysepasienter kan gjennomføre behandling i egen stue. Blant annet. Hva årene som kommer vil bringe av teknologiske løsninger og muligheter for behandling, vet ingen. Kun én ting er sikkert: Sykehushverdagen er i dramatisk endring.

– Vi er i en oppstartsfase når det gjelder å utvikle digitale sykehustjenester. Her må bioingeniører følge med og engasjere seg. Det blir viktig at yrkesgruppen reflekterer rundt hvilken rolle de ønsker å ha i fremtidens sykehus, mener bioingeniør Janne Pedersen, direktør for diagnostikk- og teknologidivisjonen ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Villet politikk

Pedersen har ansvaret for alle spesialiteter innen laboratoriefagene, bildediagnostikk, smittevern og medisinsk teknikk, e-helse og behandlingshjelpemidler. Hun minner om at det er et tydelig politisk ønske om at helsetjenester skal flyttes nærmere innbyggerne, og at spesialisthelsetjenesten må innrette seg i henhold til politiske signaler.

– Det betyr at helsetjenestene må ut av sykehusene og inn i innbyggernes verden. Laboratoriemedisinen er intet unntak. Da må vi spørre oss: Hva kan vi digitalisere? Hvordan kan laboratoriene bidra inn i ambulerende og oppsøkende tjenester? undrer hun.

På Ahus er fremtidens laboratorietjenester fremdeles på tegnebrettet. Noe av det første de kan se på er bildediagnostikk og laboratorietjenester rettet mot sykehjem. Sykehuset har i dag en ambulerende bil med bildediagnostisk utstyr som blant annet oppsøker innbyggere på sykehjem i distriktet. Vil det være mulig å koble på noen av laboratorienes tjenester her?

– Vi prøver oss frem. Laboratoriefagene kan ikke sitte og tenke at dette ikke angår oss. Vi må melde oss på, mener Pedersen.

Mer samarbeid

I Vestre Viken er laboratoriene en viktig del av utviklingen av det virtuelle sykehuset.

– Det handler om å legge til rette for best mulig samarbeid mellom de ulike omsorgsnivåene, som sykehjem, legekontor og sykehus. Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre? Hva slags støtte trenger de? Hva må fremdeles spesialisthelsetjenesten gjøre? forklarer Trude Steinsvik, avdelingssjef for laboratoriemedisin i Vestre Viken.

Hun er opptatt av at de ulike omsorgsnivåene pasienten treffer i kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten må henge sammen. Dette er viktig for å unngå unødig dobbeltdiagnostikk, og sikre kortere svar og ventetider for pasienten.

Vestre Viken har allerede tatt i bruk et nytt IKT-system (Dips Interactor) som brukes av fastleger, legevakter og etter hvert sykehjemsleger. Systemet muliggjør elektronisk rekvirering og henvisning av laboratorietjenester, røntgen og patologi mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Pasientene kan ta blodprøve på lokalt legekontor, og behandlende lege kan følge opp poliklinisk. Både rekvirering av prøver og rapportering av svar skjer elektronisk.

Vestre Viken er også i ferd med å utvikle en app for blodgivere slik at de kan booke timer på blodbanken digitalt. Og de følger nøye med på prosjektet i Østfold med blodprøvetaking og testing hjemme (se egen sak). Vestre Viken har opsjon på å skaffe samme løsning.

Nødvendig teknologi

Økt bruk av helseteknologi vil bli tvingende nødvendig i årene fremover, mener SINTEF-forsker Andreas Dypvik Landmark. Norge er et av landene i verden som bruker mest penger på helse. Hvert år går mer enn 10 prosent av BNP til helsevesenet, noe som utgjør 70 000 kroner per innbygger.
Norge ligger også helt på topp når det gjelder antall ansatte per pasient. Én av fem norske arbeidstakere er ansatt i helse- og sosialtjenestene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ingen land i verden har mer helsepersonell per innbygger.

– Hittil har vi i stor grad løst utfordringene i helsevesenet ved å pøse mer penger inn i sektoren. Men helsebudsjettet kan ikke vokse inn i himmelen, og vi har snart ikke flere folk å ta av. Alle kan ikke jobbe med helse, påpeker Landmark.

Han er utdannet sivilingeniør med spesialisering i helseinformatikk, og forsker på bruk av teknologi i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

– Det er få land som er så langt fremme på e-helsefronten som Norge. Vi har mange suksesser å vise til, sier SINTEF-forskeren.

Han nevner blant annet elektronisk pasientjournal, ustrakt bruk av digital bildebehandling og at Norge er ledende innen telemedisin.

– Fremover kan og må vi bruke teknologi til å redusere behovet for folk i helsevesenet, fastslår Landmark.

Ny bioingeniørrolle

Spørsmålet gjenstår: Hvordan blir bioingeniørenes rolle i en ny, høyteknologisk sykeshushverdag, hvor stadig flere tjenester flyttes ut av sykehusene? Og hvilken rolle får laboratoriene? Just Bing Ebbesen, prosjektdirektør for Nye Oslo universitetssykehus (Nye OUS), har tidligere uttalt til Bioingeniøren at han mener det vil bli mindre behov for laboratorieareal fremover.

– Sykehusets tjenester flyttes ut av sykehusene. Pasientene vil i mye større grad bli fulgt opp i eget hjem. De vil selv ta prøver og registrere prøvesvar. Blant annet derfor trenger vi å endre utformingen av laboratorier, spår Ebbesen.

Det er divisjonsdirektør Janne Pedersen ved Ahus og avdelingssjef Trude Steinsvik ved Vestre Viken kun delvis enige i.

– Noe av laboratorietjenestene kan flyttes ut, men svært lite. Den teknologiske utviklingen vil føre til at vi trenger andre typer laboratorier, areal og kompetanse. Behovet for areal blir annerledes, men ikke mindre, fremholder Pedersen.

Hun er opptatt av at bioingeniører følger med på utviklingen og tar eierskap til nye metoder og ny teknologi. Her er det viktig å ha et godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, understreker hun.

– Husk at bioingeniører har en unik forståelse som ligger i skjæringspunktet mellom helse og teknologi. Det er uhyre viktig at bioingeniører skaffer seg kompetansen som vil bli etterspurt på laboratoriene i fremtiden, mener Pedersen.

Avdelingssjef Steinsvik understreker at den brede bioingeniørfaglige generalistkompetansen også vil være helt nødvendig fremover.

– Alle bioingeniører må gjøre sitt beste for å skaffe seg mer teknologisk kompetanse. Samtidig trenger ikke alle kunne de mest avanserte metodene. Vi vil fortsatt ha stort behov for faglig trygge bioingeniører som kan analysere og kvalitetssikre de daglige prøvene, sier Steinsvik.