Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist
– Våre forventninger til fremtiden er at bioingeniører vil få nye oppgaver. Spørsmålet er hva slags oppgaver det blir, sier Vilde Linnea Gullovsen (23).
Sammen med studiekollega Martine Sandberg (22) er hun den norske kontingenten til Studentforum ved Bioingeniørkongressen 2023. Fem studenter fra Norge, Sverige og Danmark er invitert for å diskutere årets tema: Fremtidens arbeidsliv. Studentene er bedt om å reflektere rundt hvordan bioingeniøryrket blir i årene fremover, og hva som kan gjøres med bioingeniørmangelen som alle de skandinaviske landene opplever.
– Siden faget er i stor endring, er vi usikre på hva slags kunnskap vi vil trenge. Veldig mye blir jo automatisert. Hva blir da bioingeniørens rolle? Blir vi erstattet av roboter? undrer Sandberg.
Et samstemt studentforum forventer at bioingeniører må jobbe mer tverrfaglig fremover. De er også enige om at IT vil bli en enda større del av bioingeniørfaget i årene som kommer. Studentene etterlyser mer tverrfaglig samarbeid og mer IKT i utdanningene.
Nicolai Nimand, bioanalytikerstudent fra Odense i Danmark, mener det er spennende å ikke vite hva fremtiden vil bringe.
– Personlig synes jeg det er fint om man fremover kan veksle mellom ulike fagretninger, og stadig lære noe nytt, sier han.
Godt arbeidsmarked
Bioingeniørstudentene vet godt at arbeidsgivere står klare med åpne armer. Det er mangel på bioingeniører i hele Skandinavia, og det utdannes ikke nok til å dekke fremtidens behov for laboratoriepersonell.
Høyere lønn og mer oppmerksomhet rundt yrket er det som må til for å få flere bioingeniører, mener studentene.
– Folk vet for lite om hva bioingeniører gjør. Vi må snakke opp bioingeniørfaget, mener danske Nimand.
Han får støtte av sine norske studentkollegaer.
– Bioingeniører har en viktig rolle i samfunnet. Vi må bli mer synlige og gjøre yrket mer attraktivt for fremtidige studenter, mener Gullovsen.
En felles skandinavisk utfordring er at stadig flere bioingeniører velger å jobbe utenfor helsevesenet. De danske studentene presenterte tall som viser at rundt én av fem danske bioingeniører arbeider i det private. Der kan de forvente en lønn som er femti prosent høyere enn de ville fått i det offentlige helsevesenet.
Selv om de er usikre på hva slags arbeidsoppgaver de vil få i fremtiden, gleder studentene seg til å begynne å jobbe.
– Jeg forventer at jeg vil få en trygg jobb og et yrke jeg vil trives med, sier Sandberg.
