Antibiotikabruken skal ned 30 prosent

– Norge skal være blant de tre landene i Europa med lavest forbruk av antibiotika, sa helseminister Bent Høie da han la frem den nye nasjonale strategien mot antibiotikaresistens i slutten av juni.

Et av målene er å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent sammenlignet med 2012-nivå før 2020. Et annet mål er å få ned antall resepter på antibiotika fra dagens nivå på 450 resepter til 250 resepter per 1000 innbyggere i året.

Gledelige ambisjoner

– Det er gledelig at regjeringen har satt konkrete mål, og at Norge har ambisjoner om å bli blant de beste i klassen, kommenterer Jon Birger Haug, infeksjonsmedisiner og smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold.

Over 85 prosent av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten i Norge. Ved halsbetennelse, bihulebetennelse og akutt bronkitt får 60 - 75 prosent av pasientene antibiotika. Professor Morten Lindbæk, leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin, har tidligere uttalt til Bioingeniøren at dette er altfor mange.

– Vi kan halvere bruken av antibiotika mot disse sykdommene, sa Lindbæk til Bioingeniøren tidligere i år.

Den nye strategien har som mål å redusere forskrivning av antibiotika mot luftveisinfeksjoner med 20 prosent.

Vil ha diagnosekoder

Hvordan skal målene nås? Strategien skisserer flere tiltak. Ett forslag er å innføre diagnosekoder på antibiotikaresepter. Da vil man kunne sammenligne og vurdere den enkelte leges forskrivningspraksis.

Sverige har tidligere innført en lignende ordning med stort hell. Strama-nettverket (Strategigruppen for rasjonell antibiotikabruk og redusert antibiotikaresistens) har samlet informasjon om antibiotikabruken i Sverige og etablert kollegagrupper hvor leger kan diskutere den enkeltes praksis. Smittevernoverlege Haug er en av mange som ønsker seg et lignende nettverk i Norge.

– Å innføre diagnosekoder slik at man kan se hvilke leger som har avvikende forskrivningspraksis er bra. Men vi må også ha et apparat som kan undersøke hvorfor det er slik og som kan arbeide for å endre praksis, påpeker Haug.

Andre tiltak som foreslås er forskning på sykdomsbyrden ved antibiotikaresistens og hva det vil koste samfunnet. Regjeringen vil også vurdere brede informasjonskampanjer for å øke kunnskapen om antibiotika.