Aktuelt
Antikoagulasjon: Pasientene tar kontroll
Brukere og helsepersonell er fulle av lovord om egenkontroll av marevanbehandling. Men det er fortsatt opp til hvert helseforetak om pasientene skal få dette tilbudet.
Før jul ble det klart at Helse Nord fortsetter med opplæring i egenkontroll i regi av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus). 100 pasienter skal få opplæring i de nordligste fylkene neste år. I resten av landet får ytterligere 100 pasienter tilbud om opplæring, i de helseforetakene Noklus har avtale med.
- Det er ikke i nærheten av å oppfylle behovet, mener Marit Holm Sølsnes, seksjonsleder for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling i Noklus.
Hvis det var satt av mer penger, kunne mange flere pasienter blitt lært opp til å måle PT-INR og bestemme marevandosen selv. Noklus ønsker en landsomfattende ordning, hvor alle marevanbrukere som oppfyller kravene til å drive egenkontroll får gratis opplæring, måleapparat og teststrimler.
Færre komplikasjoner – penger spart
Per i dag er det Helse Nord som har kommet lengst med å gi pasientgruppen et slikt tilbud. I 2011 startet prosjektet som nå går inn i sitt femte driftsår. Hittil har cirka 450 pasienter fått opplæring og blitt godkjent for å drive egenkontroll. Resultatene er gode, ifølge Sølsnes.
- I snitt øker pasientenes tid i terapeutisk område fra 65 til cirka 80 prosent, forteller hun.
Det er vanlig å måle INR hos fastlegen én gang i måneden. Pasienter som driver egenkontroll, måler én gang i uka, og har dermed langt bedre mulighet til å korrigere dosen.
I en oppsummering av egenkontrollprosjektets resultater ved Nordlandssykehuset i Bodø, skriver overlege Erland Hall at de kan sammenlignes med store studier gjort i Tyskland. Der ble årlig tromboembolirisiko redusert fra 2 - 2,5 prosent til mindre enn 1 prosent. Blødningsrisiko ble redusert tilsvarende.
Den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten for hver person som driver egenkontroll beregnes til mellom sju og åtte tusen kroner. Det er oppstartutgifter knyttet til opplæring og apparat, men etter hvert sparer man penger. Det blir for eksempel færre legebesøk og mindre tapt arbeidstid når pasientene måler og doserer selv.
Stress og trim ga INR-hopp
Det er velkjent at Marevan har et smalt terapeutisk vindu, og det er store individuelle forskjeller på hva som er riktig dose for å oppnå optimalt INR-nivå. Bioingeniører og leger i Helse Nord har likevel fått noen aha-opplevelser når de har fulgt marevanpasienter tett over tid, i forbindelse med opplæringsprogrammene. INR kan svinge betydelig i løpet av kort tid, og svært mange faktorer spiller inn.
- I starten av opplæringen gjør pasientene hyppige målinger for å bli kjent med apparatet. Det var overraskende å se hvor mye fysiske anstrengelser og stress kunne slå ut for enkelte pasienters INR-verdi. Én pasient kjørte bil fra Italia til Danmark uten å hvile, og gikk opp fra 2,5 til 6,9. En annen hadde et markant hopp på tirsdager eller onsdager. Det viste seg at han var på sin ukentlige fjelltur da, forteller Sølsnes.
Styrer marevanbehandlingen selv, er strålende fornøyd etter snart fire år
Johannes Bolstad hadde store forventninger da han begynte med egenkontroll av marevanbehandlingen.
I mars 2011 møtte Bioingeniøren ham på kurs for marevanbrukere i Bodø. Snart fire år senere, kan Bolstad bekrefte at forventningene er blitt innfridd.
- Hverdagen min er blitt både enklere og tryggere. Jeg slipper å dra til fastlegen for å måle PT-INR, og jeg får målt oftere, sier han.
Bolstad innrømmer at han dro for sjelden til legen for å sjekke. I en travel hverdag ble det nedprioritert. Nå som han kan måle og justere medikamentdosen selv, har han fått bedre kontroll.
Egenmålingen har også lært ham mye om hvordan kroppen reagerer på kosthold og ulike belastninger. Han vet når han må være på vakt, og hvordan han kan justere seg inn mot et passende INR-nivå.