Av SVEIN A. LILJEBAKK
De sentrale forhandlingene mellom SAN og Spekter (se faktaramme) er overstått og lokale forhandlinger ute i sykehusene står for døren. Sevaldson er glad for det som ble oppnådd sentralt i år. Dette er forhandlinger som kanskje går litt «under radaren», men tariffutvalgslederen forklarer at de er viktige. Der bestemmes nemlig spillereglene for det som skal skje lokalt.
Helseforetakene er med i arbeidsgiverforeningen Spekter. Når NITO forhandler med Spekter skjer det gjennom SAN - sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter. Den såkalte A-delen av overenskomsten mellom SAN og Spekter forhandles sentralt. Lønnsforhandlingene skjer lokalt i hvert foretak.
Kilde: nito.no
Hun fremhever blant annet at det nå står svart på hvitt i overenskomsten at arbeidsgiver skal ta initiativ til en årlig lønnssamtale med hver arbeidstaker.
Bestemmelsen om lokale forhandlinger er strammet opp, for å sikre reelle forhandlinger, og arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsmiljøloven har nå krav på en skriftlig begrunnelse.
Verv på alle nivåer
Sevaldson ble valgt til NITO Spekter-leder på den sentrale tariffkonferansen tidligere i år. Hun er også foretakstillitsvalgt ved Sørlandet sykehus, men er ikke helt frikjøpt. Hun jobber 20 prosent på mikrobiologiavdelingen, og synes det er til hjelp i tillitsvervene.
- Da kan jeg selv kjenne litt på hvor skoen trykker, sier hun.
Frykter at sykehusingeniører vil slutte
Frontfagsmodellen skal sikre at konkurranseutsatt sektor ikke taper i kampen om arbeidskraften. LO og NHO forhandler aller først, industriens tåleevne legges til grunn og offentlig sektor skal ikke være lønnsledende. I år ble partene i frontfaget enige om en ramme på 5,2 prosent.
NITO har imidlertid påpekt at kvinnedominerte grupper i offentlig sektor taper hvis frontfaget er fasiten for dem hvert eneste år – og ikke normgivende over tid, slik det er ment.
- Lønnsnivået til bioingeniører og andre NITO-organiserte i sykehusene er for lavt i forhold til kompetanse og ansvar. Da kan ikke frontfaget følges hvert år, mener Sevaldson.
Dette handler ikke om å gjøre offentlig sektor lønnsledende, men rett og slett om å få lønna opp på et tilfredsstillende nivå, fastslår hun.
I NITOs behovsundersøkelse for 2023 sa to av tre arbeidsgivere innen Spekter helse at de tror de vil miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene. Bioingeniørmangel i sykehusene har allerede hatt konsekvenser, og det er også mangel på andre ingeniører.
- Bioingeniører har en grunnkompetanse fra utdanningen. Ute i yrkeslivet blir de spesialister på sine områder. Denne kompetansen må bygges og verdsettes, sier Sevaldson.
Hun synes det er selvmotsigende at sykehusene er redde for å miste kompetansen, men ikke tar de nødvendige stegene for å beholde den.
