Arbeidsgiverne frykter kompetanseflukt: - Lønnsløft er svaret

Av SVEIN A. LILJEBAKK

De sentrale forhandlingene mellom SAN og Spekter (se faktaramme) er overstått og lokale forhandlinger ute i sykehusene står for døren. Sevaldson er glad for det som ble oppnådd sentralt i år. Dette er forhandlinger som kanskje går litt «under radaren», men tariffutvalgslederen forklarer at de er viktige. Der bestemmes nemlig spillereglene for det som skal skje lokalt.

Hun fremhever blant annet at det nå står svart på hvitt i overenskomsten at arbeidsgiver skal ta initiativ til en årlig lønnssamtale med hver arbeidstaker.

Bestemmelsen om lokale forhandlinger er strammet opp, for å sikre reelle forhandlinger, og arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsmiljøloven har nå krav på en skriftlig begrunnelse.

Verv på alle nivåer

Sevaldson ble valgt til NITO Spekter-leder på den sentrale tariffkonferansen tidligere i år. Hun er også foretakstillitsvalgt ved Sørlandet sykehus, men er ikke helt frikjøpt. Hun jobber 20 prosent på mikrobiologiavdelingen, og synes det er til hjelp i tillitsvervene.

- Da kan jeg selv kjenne litt på hvor skoen trykker, sier hun.

Frykter at sykehusingeniører vil slutte

Frontfagsmodellen skal sikre at konkurranseutsatt sektor ikke taper i kampen om arbeidskraften. LO og NHO forhandler aller først, industriens tåleevne legges til grunn og offentlig sektor skal ikke være lønnsledende. I år ble partene i frontfaget enige om en ramme på 5,2 prosent.

NITO har imidlertid påpekt at kvinnedominerte grupper i offentlig sektor taper hvis frontfaget er fasiten for dem hvert eneste år – og ikke normgivende over tid, slik det er ment.

- Lønnsnivået til bioingeniører og andre NITO-organiserte i sykehusene er for lavt i forhold til kompetanse og ansvar. Da kan ikke frontfaget følges hvert år, mener Sevaldson.

Dette handler ikke om å gjøre offentlig sektor lønnsledende, men rett og slett om å få lønna opp på et tilfredsstillende nivå, fastslår hun.

I NITOs behovsundersøkelse for 2023 sa to av tre arbeidsgivere innen Spekter helse at de tror de vil miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene. Bioingeniørmangel i sykehusene har allerede hatt konsekvenser, og det er også mangel på andre ingeniører.

- Bioingeniører har en grunnkompetanse fra utdanningen. Ute i yrkeslivet blir de spesialister på sine områder. Denne kompetansen må bygges og verdsettes, sier Sevaldson.

Hun synes det er selvmotsigende at sykehusene er redde for å miste kompetansen, men ikke tar de nødvendige stegene for å beholde den.