Aktuelt
Årets bioingeniør: «Barnas stemme»
«Hun er en viktig stemme på vegne av alle barn som skal ta blodprøve», står det i juryens begrunnelse for å utrope Marianne Svendsen til «årets bioingeniør».
Av GRETE HANSEN, journalist
- Akkurat den formuleringen varmet veldig. Jeg er utstyrt med en god del empati og jeg har nok klart å sette meg inn i hvor ille de redde barna har det når de blir utsatt for tvang. Derfor er dette blitt min faglige lidenskap, sier Marianne Svendsen, enhetsleder ved Barneklinikkens laboratorium på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Hun er rask med å gi æren for prisen til flere.
- Det var egentlig de flinke og dedikerte sykepleierne på barnepoliklinikken på Rikshospitalet som satte oss i gang. Nå er både bioingeniører, sykepleiere, leger, klovner og psykologer enige om at tvang ikke er et godt virkemiddel.
- Brukes det ikke tvang i det hele tatt på Rikshospitalet i dag?
- Det hender nok at vi må "overkjøre" et barn – og at det kommer en tåre eller to, men vi bruker ikke makt. Det gjøres skånsomt og hvis barnet motsetter seg prøven, må den være helt nødvendig for at vi skal ta den der og da.
Bedre dialog med legene
Marianne Svendsen er kjent for mange av Bioingeniørens lesere. Hun har skrevet artikler og hun har vært intervjuet om yndlingstemaet; blodprøvetaking av barn. Så hvis tingenes tilstand er blitt bedre de senere år, har hun ganske sikkert noe av æren.
- Jo, jeg håper at jeg har bidratt, men andre ting har også spilt inn. For eksempel er den overdrevne respekten for den gammeldagse autoritære legen så godt som borte. Det er mye lettere å få en god dialog om prøvetaking med dagens leger. Jeg erfarer at de er takknemlige for å bli spurt. Også de er på barnets side.
- Men det er fremdeles rom for forbedringer?
- Absolutt. Først og fremst bør alle landets sykehus bli i stand til å gi lystgass til redde barn. Det er et veldig godt virkemiddel. I dag skorter det først og fremst på opplærte sykepleiere, men det bør være mulig å få til, mener Svendsen.
Blomster på døra og kake på jobben
Hun fikk vite om prisen et par uker før jul. Da troppet to representanter fra BFI, og en kollega som hadde nominert henne, overraskende opp på døra hennes med en gigantisk blomsterbukett. Noen dager senere arrangerte sjefen hennes «kakefest» på laben.
- Jeg er kjempetakknemlig og stolt. Alle trenger noe hyggelig i livet akkurat nå, i mørketida, og det fikk jammen jeg, sier Marianne Svendsen.
