Aktuelt

Tre forfattere, to artikler, ett sykehus. Fra venstre: John Christopher Noone, Monica Jenssen Nybruket og Hege Smith Tunsjø (Vahid Bemanian var ikke tilstede da bildet ble tatt). Foto: Geir Boye Lindhjem, Ahus.

Begge fagartikkelprisene går til Ahus

En artikkel om plasmaferese - og en pasient som besvimte.En annen om ulike metoder for å ekstrahere DNA.De fire forfatterne får ros, heder, ære – og 5000 kroner.

Publisert Sist oppdatert

FAKTA om Bioingeniørens fagartikkelpriser

Bioingeniøren deler hvert år ut to priser for gode faglige artikler. Én pris for beste vitenskapelige artikkel (originalartikkel eller oversiktsartikkel) og én for øvrige fagartikler (FAG i praksis, FAG essay eller FAG kronikk). Hver av prisene er på 5 000 kroner.

Artiklene blir vurdert etter følgende kriterier:

  • Nytteverdi for bioingeniører
  • Aktualitet
  • Oppbygging
  • Presentasjon

Artiklene kan ikke ha vært publisert tidligere. Forfatterne trenger ikke være bioingeniører for å bli vurdert som prismottakere.

«På en helt vanlig torsdag våren 2015 inntraff det en alvorlig hendelse i vår blodbank». Slik starter artikkelen som fagbioingeniør Monica Jenssen Nybruket skrev i fjor.

Dette mener juryen om artikkelen

Basert på en hendelse i egen avdeling har forfatteren gjennomgått og revidert rutiner ved egen avdeling. Resultatene er grundig beskrevet slik at også andre kan nyttiggjøre seg dette. Artikkelen er spennende å lese, relevant, og veldig viktig! En dramatisk situasjon oppstår, alt belyses, strakstiltak iverksettes, undersøkelser/problemløsning igangsettes, sikkerheten for giverne er i fokus. God beskrivelse av en alvorlig, men kontrollert prosess, konklusjonen er klar, endringer innføres, samtidig som omsorgen for andre involverte personer/givere ivaretas.

- Jeg hadde aldri før skrevet fagartikkel, og det var tungt å starte skriveprosessen, men da jeg først var i gang gikk det mye raskere – og var mye mer gøy - enn jeg hadde forestilt meg. Det sier den glade vinneren av prisen for beste fagartikkel i kategorien «øvrige», det vil si; ikke vitenskapelige artikler.

I juryens begrunnelse står det blant annet at artikkelen er spennende, grundig, relevant - og veldig viktig.

- Jeg ble både rørt og overrasket da jeg leste begrunnelsen, kanskje spesielt siden dette var min første artikkel. Nå må det nevnes at jeg fikk mye god hjelp underveis av en av Bioingeniørens fagredaktører, så stor takk til henne!

Nybrukets artikkel tar utgangspunkt i en kvinnelig blodgiver som besvimer under en plasmaferese. Hendelsen førte til nye rutiner som er beskrevet i artikkelen. For eksempel ble laveste vekt for å gi plasma under plasmaferese satt opp fra 50 til 56 kilo, og det ble laget tabeller for å beregne hvor mye plasma som kan tappes av hver enkelt giver.

- Til tross for denne hendelsen, gjør vi flere plasmafereser enn noensinne. Målet for 2017 var 600, men resultatet ble 780. Det er vi godt fornøyde med, sier Nybruket.

Studie om kolorektal kreft

Forfatterne bak den beste vitenskapelige artikkelen; John Christopher Noone, Hege Smith Tunsjø og Vahid Bemanian, er i motsetning til Nybruket drevne artikkelskrivere. De er i gang med en større studie om kolorektal kreft, og vinnerartikkelen var resultat av et delprosjekt.

Dette sier juryen om artikkelen

Utdrag av begrunnelsen:

«Artikkelen omhandler et viktig grunnlag for alle molekylærbiologiske analyser, nemlig ekstraksjon av DNA, er derfor veldig relevant for bioingeniører. … Artikkelen har en godt definert problemstilling, en klar beskrivelse av metodene, og en god presentasjon av resultatene. Metodene er kanskje beskrevet litt i overkant detaljert, men samtidig oversiktlig og på en måte som gjør det lett for andre å bruke dem. I artikkelen har man «adressert et problem», gått gjennom løsningsforslag systematisk, vurdert, evaluert og kommet til en konklusjon. Artikkelen er bra, oversiktlig, lettleselig, godt oppbygget med fine figurer og tabeller.»

- Artikkelen beskriver en sammenlikning av flere metoder for å ekstrahere DNA. Den metoden som viste høyest bakteriell diversitet, ble brukt videre i prosjektet, forteller Tunsjø. Hun er eneste bioingeniør blant forfatterne.

- Vi er tre likeverdige forfattere, men det er John Christopher Noone som har gjort alt laboratoriearbeidet, så han skal ha den største æren, poengterer hun.

Det overordnede målet for prosjektet er å finne ikke-invasive markører som kan brukes i screeningen av kolorektal kreft.

- I likhet med flere utenlandske forskningsprosjekter er vi kommet fram til at Fusobacterium nucleatum er forbundet med kolorektal kreft. Vi er de første som påviser dette i Norge, forteller hun.

Tunsjø jobber som førsteamanuensis på Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), men er også tilknyttet Mikrobiologisk avdeling på Ahus. Prosjektet utgår imidlertid fra Genteknologisk seksjon, der Noone og prosjektleder Bemanian er ansatt, forteller hun.

- Og hva skal dere bruke premien til?

- Nei, si det. Kanskje vi investerer dem i noen reagenser vi egentlig ikke har råd til?

Juryen for 2017

  • Ingerid Arbo
  • Elisabeth Ersvær
  • Wenche Sjursen
  • Harald Strand
  • Annette Vetlesen

Les de to vinnerartiklene:

Powered by Labrador CMS