Bemanningskrise ulmer i Haugesund

Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist

– Det ser lysere ut nå enn i høst. Vi har fått ansatt tre nye bioingeniører og fått inn flere helsesekretærer. Det blir mye opplæringsansvar på de erfarne, men vi håper og tror at vi skal komme oss gjennom dette, sier Silje Haraldseide.
Hun er bioingeniør og verneombud ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Haugesund sjukehus.

Avdelingen teller drøyt 40 ansatte. I fjor sa hele 12 bioingeniører og helsesekretærer opp stillingene sine. Noen gikk til andre avdelinger på sykehuset, noen til legekontor, to til privat næringsliv. Verneombudet mener høy arbeidsbelastning over tid er en stor del av årsaken.

– Grunnbemanningen er for lav. Det er ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser. Vi har fått mer å gjøre, men ikke flere folk. Arbeidspresset har økt de siste årene, mener Haraldseide.

Erfaringene fra Haugesund er det nyeste innslaget i en lenge varslet bemanningskrise. I over ti år har NITO advart om kommende bioingeniørmangel. Nå er den her.

– Vi merker bioingeniørmangelen bokstavelig talt på kroppen, understreker Haraldseide.

De er ikke alene. I høst måtte laboratoriet ved Nordlandssykehuset Vesterålen holde nattestengt fordi det rett og slett ikke var bioingeniører å oppdrive. Fødeavdelingen på Stokmarknes ble nedgradert til fødestue.

Skrinne søkerbunker

Medisinsk biokjemi i Haugesund skal utlyse flere stillinger. Utfordringen er å få tak i kvalifiserte søkere. Søkerbunkene er sjelden veldig tykke. Verneombudet håper flere bioingeniører vil bli fristet av jobb i kystbyen.

– Vi har et flott laboratorium og et kjempebra arbeidsmiljø. Vi står på og drar lasset sammen. Det er store muligheter for faglig utvikling, og vi har flere stillinger som fagbioingeniører, reklamerer hun.

I 2021 flyttet avdelingen til et toppmoderne laboratorium i nytt sykehusbygg. Flytteprosessen var krevende, med nye systemer og nytt utstyr. Det nye laboratoriet har døgndrift, med tre kveldsvakter og én nattevakt. I helgene er det bare to ansatte på jobb om kvelden.

– Bemanningen er skåret til beinet. Vi er veldig sårbare med tanke på sykdom eller annet fravær. Ansatte strekker seg langt for å dekke opp ledige vakter, men å jobbe mye overtid i lange perioder er ikke bærekraftig. Til slutt orker ikke folk mer, understreker Haraldseide.

Enkelte ansatte har 2-300 timer overtid i løpet av året. Belastningen blir særlig høy på noen av de med lang fartstid på avdelingen, som også må ta ansvar for opplæring.

– Vi er veldig glade for våre nye ansatte, men de trenger opplæring. Vi mistet mye spesialkompetanse med alle de som forsvant i fjor, påpeker Haraldseide.

Sikrer pause

Avdelingen har tatt grep for å hindre ytterligere frafall. Blant annet har de stengt poliklinikken for blodprøvetaking i lunsjen. Da sikrer de at ansatte faktisk får tatt en pause i løpet av dagen, samtidig som de får et felles møtepunkt.

Personalmøtene har vært få de siste årene. I lunsjen har de nå mulighet til å ha møter, internundervisning eller rett og slett bli bedre kjent.

– Felles møtepunkter er særlig viktig for de nyansatte. Vi ønsker også å ha mulighet til å få faglig påfyll. Det er godt å bli utfordret på noe annet enn hvor fort vi kan løpe, sier spesialbioingeniøren.

Ingvill Hystad Kyvik er klinikkdirektør for medisinske tjenester og beredskap i Helse Fonna. Hun bekrefter at mange av avdelingene i helseforetaket har hatt stort arbeidspress over tid, og viser til et høyt antall innleggelser og pandemi som årsaker. Direktøren er godt klar over at dette har ført til stort trykk på laboratorietjenestene, og at mange medarbeidere har jobbet mye overtid.

– Det er ikke en ønsket situasjon. Overtidsbruk og tiltak for å redusere belastningen på enkeltpersoner er noe vi ser på sammen med ledere, tillitsvalgte og verneombud.

- Utfordringen er sammensatt, og jeg er glad for samarbeidet vi har, sier Hystad Kyvik.

Prioriterer rekruttering

Klinikkdirektøren understreker at rekruttering har høy prioritet hos ledelsen.

– Tilgang på bioingeniører er som kjent en nasjonal utfordring. Vi jobber tett med personalavdelingen om hva vi kan gjøre for å øke rekruttering og beholde de som er i jobb hos oss. Dette arbeidet pågår nå, så det er for tidlig å si noe om hvilke konkrete tiltak vi vil iverksette, sier hun.

Hystad Kyvik understreker også at det er gjort endringer for å lette arbeidspresset på medisinsk biokjemi, blant annet ved å redusere åpningstiden på poliklinikken og færre runder med blodprøvetaking.

– Jeg er imponert over tjenestene og kvaliteten laboratoriene har levert i en presset situasjon, påpeker klinikkdirektøren.