Bent Høie: - Vi kan ikke kjøpe oss ut av utfordringene

I debatten om arbeidspress har flere pekt på at laboratoriene trenger økte ressurser. Bioingeniører har beskrevet en arbeidshverdag hvor de både løper fort og har innført mange automatiserte løsninger. Men de opplever at de drukner i arbeid.

I årets sykehustale var helseminister Bent Høie opptatt av god ledelse og god planlegging. «Dårlig planlegging og organisering er en av årsakene til at ansatte må løpe», sa han.

Bioingeniøren har spurt Høie om svaret på helsevesenets utfordringer alltid er «jobb smartere», aldri «mer penger og flere folk»?

Må se på organiseringen

- Regjeringen har tilført spesialisthelsetjenesten mer ressurser, men vi kan ikke "kjøpe oss ut" av de utfordringene vi står overfor. Begrensningene er ikke bare knyttet til økonomi, men også til tilgang på personell. Vi må derfor fortsatt fokusere på hvordan vi organiserer tjenestene. De siste årene har innføringen av pakkeforløp vist at bedre planlegging og organisering har ført til bedre pasientoppfølging og bedre utnyttelse av ressursene, skriver Høie i en e-post.

Alle kan forbedre seg

- Hvilket ledelsesnivå i helsevesenet er det som må bli flinkere til å planlegge?

- I sykehustalen var jeg opptatt av at mangel på god planlegging og organisering kan føre til at ansatte ved enkelte sykehus må "løpe fortere" enn nødvendig. Jeg er overbevist om at man med god planlegging kan gjøre dagene bedre og mer forutsigbare for både pasienter og ansatte, og samtidig utnytte ressursene på en bedre måte.
Jeg viste til to gode eksempler. Ved Kristiansund sykehus planlegger de med en fleksibel turnus. Her har de snudd økonomien, medarbeiderne er fornøyde og sykefraværet har gått ned. På lungeavdelingen ved Ålesund sykehus har gjennomsnittlig ventetid gått fra 128 dager til 29 dager på bare to år, ved å tenke nytt.
Når dere spør om hvilket ledernivå i sykehusene som må bli flinkere til å planlegge, så er svaret mitt alle nivåer, fra administrerende direktør til de som arbeider med direkte pasientoppfølging, også ledere for bioingeniørene. Man må ha fokus på endring og nytenkning. Det er viktig å lære av andre, skriver Høie.

- Hva skal laboratorieledere gjøre hvis de i eget helseforetak ikke når opp i kampen om ressursene de trenger for å levere raskt og godt?

- Bioingeniørene er en viktig del av mange pasientforløp og pakkeforløp, og riktig ressursfordeling er en forutsetning for å lykkes. Dette er til syvende og sist et ansvar som påhviler sykehusets ledelse. Mitt håp er at arbeidet med pakkeforløp også bidrar til å synliggjøre hvor man må sette inn ressurser.

Vil ha åpen debatt

Bioingeniøren har ved flere anledninger tatt opp ytringsfrihet for ansatte i helsevesenet, og problemet med at ansatte føler press om at de ikke skal uttale seg kritisk i offentligheten. Høie sier at regjeringen vil ha større åpenhet i arbeidslivet, også i sykehusene.

- De politiske signalene er entydige: Det skal være stor takhøyde for engasjement, debatt og åpenhet. Det er et lederansvar å skape en åpenhetskultur i sykehusene, og det er viktig både i forhold til arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Jeg er opptatt av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og for å lykkes må man ha en åpenhetskultur. Mitt hovedinntrykk er at sykehusene tar dette på alvor og har utviklet rutiner for håndtering av varslinger og ytringer. Det har etter min oppfatning skjedd en positiv utvikling de siste årene knyttet til åpenhet om hendelser og hvordan lære av disse. Også på dette området er det viktig å kunne sammenlikne og lære på tvers av virksomheter, skriver Høie.