Ber helsepersonell ta hemmelige blodprøver til fosterscreening

- Det er både trist og skremmende at firmaet tar i bruk slike metoder for å få inn testen på det norske markedet, mener Mona Pedersen Unnerud, påtroppende leder i NITO Bioingeniørfaglig institutts yrkesetiske råd.

I høst har norsk helsepersonell mottatt e-poster fra et belgisk firma, om såkalt non-invasiv prenatal test (NIPT) som screening for kromosomavvik. Dette er en metode hvor man analyserer foster-DNA i gravides blod.

E-postene er signert firmaets direktør, som også oppgir å være lege. Bioingeniøren har fått kopier av disse e-postene fra personer som har mottatt dem.

Vil ta blodprøver «under radaren»

Direktøren søker kontakt med en sykepleier, jordmor, bioingeniør («lab technician») eller lege, som er villig til å ta blodprøver «under radaren». Prøvene skal så sendes ut av landet for analysering. Firmaet ser ut til å ønske seg en fast kontaktperson i Norge, som de kan henvise gravide til for prøvetaking.

Slike e-poster har norsk helsepersonell mottatt i høst

Dette er utdrag fra en av e-postene fra gentest-firmaet.

Bioingeniøren har tidligere skrevet om norske gravide som ønsker NIPT, og får utført testen i utlandet.

NIPT muliggjør sikrere påvisning av risiko for trisomier (blant annet Downs syndrom) hos fosteret enn dagens metode med kombinert ultralyd og blodprøve (KUB-test). Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har konkludert med at bruk av NIPT vil redusere behovet for invasive undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte kromosomavvik.

- Men slik NIPT-testing er foreløpig ikke tillatt i Norge, og det må vi forholde oss til som yrkesutøvere, sier Unnerud.

Her i landet brukes NIPT per i dag kun til RhD-typing av fostre, for å kunne forebygge RhD-immunisering hos RhD-negative gravide.

Tester helsepersonells yrkesetikk

Det var avisa Dagens Medisin som først skrev om e-postene fra firmaet i Belgia. Dagens Medisin har intervjuet Svein Aarseth, leder for rådet for legeetikk, som mener det belgiske firmaet setter helsepersonells yrkesetikk på prøve med sin fremgangsmåte.

- Dette er ikke riktig måte å innføre en ny medisinsk metode på, sier han til avisa.

Flertall for NIPT – med et forbehold

Kunnskapssenteret leverte tidligere i år en metodevurdering av NIPT for påvisning av trisomier, og i oktober gikk et flertall i Bioteknologirådet inn for å tilby NIPT til kvinner som per i dag har rett til fosterdiagnostikk.

Rådets flertall mener NIPT kun er en mer presis og tryggere metode, så lenge man ikke endrer utvalgskriteriene for hvem som kan få slik diagnostikk. Mindretallet mener NIPT fører med seg så banebrytende nye muligheter at det først bør gjøres en totalvurdering av hva som er målet med fosterdiagnostikken i Norge.

Kritikere av NIPT mener at en risikofri test som potensielt kan gi hva som helst av genetisk informasjon om fosteret, kan føre til økende grad av «sortering» av fostre.

Mener kritikken er irrelevant

Dagens Medisin har vært i kontakt med direktøren i det belgiske firmaet. Han sier at han har fått flere henvendelser fra norske kvinner som ønsker testen. Han hevder at bakgrunnen for e-postkampanjen er overbevisningen om at kvinner har rett til denne testen, og avviser å være motivert av økonomisk vinning.

Han retter i intervju og e-poster sterk kritikk mot praksis i Norge, og mener det er umoralsk å ikke tilby testen.

Unnerud mener direktørens synspunkter om hva som er umoralsk, er irrelevant for hvordan norsk helsepersonell bør forholde seg.

- Og jeg mener vi skal være stolte av vår måte å drøfte og vurdere nye muligheter og ny teknologi på, og at vi ikke bare innfører analyser uten en grundig belysning fra flere hold, sier hun til Bioingeniøren.

Tjener på kritikken

Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har selv mottatt de omtalte e-postene. Solberg skrev etikk-kapittelet i Kunnskapssenterets rapport om NIPT. Han konkluderer med at den foreslåtte blodprøvetakingen «under radaren» både er uetisk og trolig ulovlig.

- Paradokset er at kritikken mot firmaet også gir dem oppmerksomhet og muligheten til å nå ut til flere potensielle kunder, sier han til Bioingeniøren.