Aktuelt

Munnpipettering i "gamle dager". Foto: Bioingeniørens arkiv

BFI er 60 år!

Datoen er 14. november 1962 og på Ullevål sykehus er 22 laboratorieteknikere samlet i et forskningslokale. En ny fagforening skal snart se dagens lys.

Av GRETE HANSEN, journalist

Laboratorieteknikerne som var til stede denne kvelden, var utdannet enten ved Rikshospitalet, Ullevål eller Drammen sykehus. I tillegg til en ettårig utdanning i Bergen, var det de utdanningene som eksisterte da. Dette var i fagets spede begynnelse, og på sykehuslaboratoriene var det fortsatt laboratoriesykepleiere som regjerte. Navnet til den nystartede foreningen ble Norsk Medisinsk Laboratorieteknikerforening (NMLF).

Nei fra sykepleierforbundet

Men det var ikke gitt at laboratorieteknikerne skulle danne noen egen forening, det var nemlig tidligere på året sendt en forespørsel om medlemskap til Norsk Sykepleierforbund. Der var jo allerede laboratoriesykepleierne organisert. Tanken var at de sammen skulle kunne danne en spesialgruppe, men svaret fra sykepleierforbundet var nei. Dermed kunne historien om NMLF, NF (Norsk Fysiokjemikerforbund), NOBI (Norsk Bioingeniørforbund) og NITO BFI begynne.

60 år senere har antall utdanninger vokst til åtte, og 22 medlemmer er blitt til rundt 7500. Det har vært mange kamper og en god del milepæler, for eksempel offentlig autorisasjon i 1977 og fusjon med MIP-ingeniørene (utdanning for laboratoriepersonell innen mikrobiologi, immunhematologi og patologi) i 1993.

Ledere som kom og gikk

Irene Reinskau var forbundsleder fra 1966 til 1980. Her på Rikshospitalet, en gang på 1970-tallet. Foto: Bioingeniørens arkiv

Forbundsledere har kommet og gått: Irene Reinskou regjerte i hele 14 år og kjempet fram både forhandlingsrett og offentlig autorisasjon. Gard Titlestad moderniserte forbundet. Gry Andersen var en drivkraft bak spesialistordningen, mens Brit Valaas Viddal brant for bioingeniøridentitet og sentralisert blodprøvetaking. Rita von der Fehr, nåværende fagstyreleder, ledet BFI inn i den nye organisasjonsmodellen med fast ansatt instituttleder og valgt fagstyreleder (les intervjuet med henne).

Lederstriden og fusjonen

Det er likevel to begivenheter som ruver ekstra når BFI-historien leses: Lederstriden på 80/90-tallet som førte til at sykehusloven ble endret og at bioingeniørene dermed kunne innta de øverste lederstillingene på laboratoriene - OG fusjonen med NITO i 1998. Ada Schreiner var leder under lederstriden – Marit Stykket under fusjonen.

Kilder

  • Wiig FL. Bioingeniørfaglig institutt, 1962-2012. Bioingeniøren. 2012;11:9-15.
  • Melsom PA. Fra laboratorietekniker til bioingeniør, NITO Bioingeniørfaglig institutt, 2015.

Vil du vite mer om BFIs historie?

Bioingeniøren hadde en fyldig dekning i forbindelse med 50-årsjubileet: Bioingeniøren 11 og 12 2012. (Se bioingenioren.no/arkiv/2012)

Les også Patricia Melsoms historiebok «Fra laboratorietekniker til bioingeniør». Den er til salgs i NITOs nettbutikk. https://nito.nettvarehotellet.no/butikk

Powered by Labrador CMS